Bærekraftsmålene - vil de ha noen betydning?

Diego Vaula Foss – 25.9.2015
Bærekraftsmålene.

I dag vedtar verdens ledere de nye utviklingsmålene. Etter år med åpne innspillsrunder, arbeid i diverse arbeidsgrupper og et utall møter i FN har man blitt enig om en ny visjon for hva slags verden vi ønsker.

Utfallet er de nye bærekraftsmålene, også kjent som SDG-ene. Changemaker har i lang tid jobbet med prosessen som har ført til de nye målene, og har satt spesielt fokus på hvordan alle de ambisiøse målene skal finansieres. Mange planer for en bedre verden har vært lansert tidligere, men langt fra alle har vært vellykkede. Så hva skal til for å sikre at denne prosessen faktisk gjør verden til et bedre og mer rettferdig sted?

Behov for ambisjon

La det ikke være noen tvil, plattformen verdens ledere nå vedtar er ambisiøs: 17 overordnete mål og 169 delmål skal støttes opp av en lang rekke indikatorer, alt med en ambisjon om å sikre en bærekraftig og rettferdig utvikling de neste 15 årene. Og der tusenårsmålene stort sett omhandlet lite kontroversielle saker som fattigdomsreduksjon og bekjempelse av sykdommer, tar de nye bærekraftsmålene tak i politisk sensitive temaer, som økonomisk ulikhet og likestilling mellom kjønn.

Diego har fulgt prosessene om nye bærekraftsmål fra begynnelsen.


Diego har fulgt prosessene om nye bærekraftsmål fra begynnelsen.

De gamle tusenårsmålene satt på mange måter agendaen for utviklingsarbeid de siste 15 årene, og det er ventet at SDG-ene vil ha den samme effekten. Derfor er det svært positivt at bærekraftsmålene er universelle og skal forplikte alle land i verden, ikke kun de fattigste. Fattigdom og urettferdighet er ikke kun et resultat av mangel på grunnleggende rettigheter, det handler også om fordeling og urettferdige strukturer. Her har også rikere land et ansvar for å kjempe mot urettferdighet. Dagens verdensbilde deler heller ikke fattigdom inn etter geografiske områder - fattigdom og urettferdighet finnes også i de rikeste landene.

Få vil innerst inne tro at vi virkelig kan utrydde alle former for fattigdom innen 2030, slik mål 1 beskriver. Slik kan de bærekraftsmålene fort oppfattes som for ambisiøse. Likevel er det noe gledelig Changemakersk over å sette seg mål som er så ambisiøse at de tar sikte på å nå den ideelle verden vi alle ønsker. For kanskje trenger vi noe å strekke oss etter. Kanskje trenger trenger vi noe som utfordrer oss som verdenssamfunn og viser at veien mot rettferdighet er lang, men også overkommelig dersom vi prioriterer rett. Det vitner om at vi virkelig mener at verden er urettferdig, men at vi som mennesker kan endre det om vi går inn for det.

En Changemaker i New York

Action-2015_Foto-Kristine-Lindebø--19-Nadya


Nadya Tahir er på Generalforsamlingen i New York.

En av de mange som er i New York nå er Nadya Tahir (15). Hun deltar som Norges ungdomsdelegat under FNs generalforsamling og representerer Redd Barna under forhandlingene, men er også aktiv i Changemaker som leder for lokalgruppen Oslo Ung. Nadya er en av 193 ungdommer som skal delta i forsamlingen, og blant de svært få tilstede som er under 18 år.

Mange av ungdommene skal ha møter med sine statsledere for å snakke om hvilket mål de mener er det viktigste i sine land, og globalt. For Nadya er dette mål nummer 8 som handler om å sikre økonomisk vekst - hovedsakelig i utviklingsland, men også i industriland. Om ungdomsdelegatenes rolle i New York skriver Nadya at de skal “forsikre oss om at politikere og statsoverhoder ikke setter grenser på hva de blir med på, men heller ser på hvilke muligheter de har og at de faktisk kommer til å følge opp vedtakene”.

Det er nå jobben begynner

Ungdomsdelegatenes mål om å få statslederne til å se på mulighetene er viktig, for det har vært mange kritiske røster som har uttalt seg om målene som nå skal tre i kraft. En innvending har vært at plattformen er for omfattende, og dette var også lenge Norges offisielle holdning. Frykten er at stater aldri vil ha mulighet til å fokusere på alle områdene, og derfor kun vil velge å sikre fremgang på temaer de selv mener er viktige. Dette er en reell utfordring. Man kan for eksempel se for seg at land velger å ikke prioritere å sikre klimamål fordi de mener det er viktigere å utvikle industri for å nå målet om fattigdomsreduksjon.

Og nettopp derfor er det viktig at man sikrer at det kommer penger på bordet for å sikre at de ambisiøse målene faktisk gjennomføres. Dette gjelder tradisjonell bistand og at rike land forplikter seg til å finansiere sin del av kaken, men enda viktigere er de inntektene som fattigere land selv kan bidra med. Derfor var kapitalflukt et viktig tema da verdens ledere diskuterte finansiering for utvikling i Etiopia i sommer. Skal de fattigste landene kunne styre egen utvikling må de kunne kreve de inntektene de rettmessig har krav på fra internasjonale selskaper og andre som i dag forsøker å unndra seg skatt.

Utenfor FNs hovedkvarter i New York. Foto: Aotearoa/Wikimedia (GNU)


Utenfor FNs hovedkvarter i New York. Foto: Aotearoa/Wikimedia (GNU)

Den andre faktoren som må på plass dersom bærekraftsmålene skal ha noe for seg er tydelige indikatorer. Indikatorene er verktøyene verdens land skal bruke for å se om vi får framgang på målene og delmålene vi har satt oss. Arbeidet med å fastsette disse pågår fortsatt, og her vil det være viktig at sivilsamfunnet får innsyn og reell påvirkningsmulighet. All verdens ambisøse mål har nemlig liten verdi dersom det ikke finnes noen god plan for hvordan det faktisk skal gjennomføres. Indikatorene er som en byggingsmanualen til en bokhylle: Det er vanskelig å bygge uten, og hvis den ikke forklarer godt nok er det enkelt å miste noen viktige steg på veien.

Penger og vilje

Sammenlignet med tusenårsmålene har bærekraftsmålene tatt flere skritt i riktig retning. Hvor vellykket bærekraftsmålene viser seg å bli vil likevel stå og falle på gjennomføringen. Når verdens ledere skal diskutere hvordan ambisjonene skal finansieres, og hvordan vi skal sikre oppfølging av målene, må de ta med seg rådene fra Nadya og de andre ungdomsdelegatene. De må tørre å se på mulighetene. For målene sikter høyt, og da trenger vi at finansieringen og innsatsen sikter like høyt.