På tide å gå fra beslutninger til handling

Marius Monsrud – 18.7.2016

Dansende artister ønsket velkommen til Kenyatta International Convention Centre (KICC) under åpningen av den fjortende FN konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) i Nairobi 17. juli 2016. Foto: Rick Bajornas (UN)

Jeg, Marius Monsrud, er for tiden på tur til Nairobi, Kenya for å delta på United Nations Conference on Trade And Development, eller bedre kjent som UNCTAD. Dette er et arrangement som arrangeres hvert fjerde år, og i år er det 14. gangen konferansen arrangeres. Du kan følge det som skjer på twitter under hashtaggen #unctad14 eller #walkthetalk.

Hva er UNCTAD?

UNCTAD ble første gang arrangert i 1964. Konferansen har som mål å fremme handel, investering og utvikling i utviklingsland. Bærekraftig utvikling er også et nøkkelord her. Unctad har 194 medlemsland, i tillegg til mange statlige og ikkestatlige organisasjoner. Disse landene er alle land som er medlem av FN. Målet er at lavinntektsland skal få delta på like vilkår som høyinntektsland i den globale økonomien. De oppsummeres i tre ord: tenk, debattere, levere. UNCTAD driver med økonomisk forskning, innovative analyser, og lager anbefalinger til politikk for å hjelpe medlemslandene i deres beslutningstaking. De driver også med mye direkte hjelp til land for å hjelpe dem til å bli en del av den globale økonomien og skape velstand for befolkningen. Konferansen skal forhåpentligvis ende opp i en tekst alle landene er enige om.

Hvorfor er unctad viktig?

I løpet av fjoråret ble tre viktige avtaler undertegnet. Addis Ababa Financing for Develpoment konferansen i juli, toppmøte i New York om Agenda for Sustainable Development i september og til slutt COP21, klimaavtalen fra Paris i november. Å implementere disse avtalene så fort som mulig er viktig for å stå imot den utviklingen vi ser i verden i dag der svært mange ikke får ta del i den velstandsøkningen de skulle hatt. Globaliseringen har ført til større ulikheter og lavere produktivitetsvekst. Dette har ført til ting som den store innvandringen til Europa, det vi ser i valget i USA om dagen, og brexit.

Som en del av Agenda for Sustainable Development ble de 17 nye bærekraftsmålene valgt. De går gjerne under forkortelsen SDG (sustainable development goals). Disse inneholder hvordan man ønsker at verden skal se ut i 2030. På UNCTAD-konferansen skal medlemslandene bli enige om hvor mye de skal bidra til å nå disse målene de neste fire årene. De vil også snakke om hvordan de kan skape bedre samhandling rundt temaer som skatteunndragelse og hvordan man skal takle statlig gjeld, spesielt i utviklingsland. For å kunne skape velstandsøkning er temaet for konferansen helt nødvendig. Vi må gå fra beslutninger til handling.

Hva er sivilsamfunnets rolle på konferansen?

Det arrangeres flere arrangementer her samtidig. Det er et hovedarrangement, et investeringsforum, et råvareforum, et forum for unge og et sivilsamfunn forum. Alle disse foregår tilnærmet. Det er viktig at alt dette skjer, fordi helt siden starten har det vært viktig å fokusere på handel, finans, investering og teknologi. Flere land har lenge ment at f. eks. UNCTAD ikke bør fokusere på investering, og heller la OECD ta seg av dette. Men OECD har her blitt kalt «en klubb med rike land» og at det derfor er viktig at UNCTAD også diskuterer dette. Dette er en av de få plattformene der også utviklingsland har en stemme. Hittil på forumet for sivilsamfunnet har vi ferdigstilt teksten som skal presenteres for alle medlemslandene i FN. Hashtaggen walkthewalk er valgt fordi vi ønsker at det nå er på tide å handle. Alle avtalene i fjor, må nå føre til handling.

Teksten som er skrevet av sivilsamfunnet inneholder det vi ønsker at skal bli vektlagt i forhandlingene. Teksten er syv sider land, og vil bli presentert for alle medlemslandene første dag av den offisielle konferansen. Dette er en unik mulighet til å få frem hva vi ønsker å si. Alle de 250 representantene fra forskjellige NGOer har fått komme med sine meninger og ønsker for erklæringen. Hovedpoenget er at man ønsker at UNCTAD skal få rom til å hjelpe afrikanske land til å implementere politikk som skal hjelpe dem til å transformere økonomien slik at de i større grad kan ta del i verdenshandelen, og skape større velstand for befolkningen. Mange vestlige land har som mål her å svekke UNCTADs mandat, mens utviklingsland ønsker at UNCTAD skal spille en større rolle. Mange nye bilaterale og plurilaterale handelsavtaler svekker mulighetene til lavinntektsland, men UNCTAD kan bidra til å gjøre denne skjevheten mindre. Man ønsker også at UNCTAD skal hjelpe til med å skape mer handel og investering mellom landene i sør. Denne delen av verdenshandelen er ikke veldig godt utviklet slik det er nå.