Dag to i FN

Sara Nes – 19.10.2016

Vår kvinne i FN gir deg oppdateringer fra den andre dagen med atomvåpenforhandlinger i FN.

Diskusjonen om et forbud mot atomvåpen fortsatte i FNs nedrustningskomite mandag. Atomvåpenstatene som ikke hadde gjort det fra før, kom med uttalelser. Russland snakket om all nedrustningen de allerede har gjort og nevnte den ene nedrustningsavtalen etter den andre. De sa at et forbud ville være et stort feilsteg, uten å forklare videre hvorfor. Kina understreket at de er imot førstebruk av atomvåpen, og at de ikke deltar i atomvåpenkappløp. De nevnte en haug med resolusjoner, avtaler og konferanser de deltar i og er enige i. Men de prøvde å skremme andre land fra å støtte forbudsresolusjonen ved å si at alle initiativ utenfor de etablerte arenaene vil være kontraproduktive. Nord-Korea sa at de trenger atomvåpen for å forsvare seg mot en atomvåpentrussel fra USA.

Også i dag var det mange gode innlegg fra stater som støtter forbudet. Sør-Afrika, Sri Lanka, Laos, Irland, Vietnam, Brasil, Peru, Myanmar, Egypt, Paraguay, Singapore, Venezuela, Ecuador, Iran, Algerie, Libya, Emiratene, Guatemala, Marokko, Cuba, Colombia, Palau, Mongolia, Indonesia, Nigeria, Trinidad og Tobago og Vatikanstaten hadde gode innlegg. Sør-Afrika og Ecuador pekte på at penger som brukes på atomvåpen er til hinder for utvikling. Sri Lanka sa at atomvåpen er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Irland understreket at arbeidsgruppen i Genève var åpen for alle land, og at det var atomvåpenstatene selv som valgte å ikke delta. Peru sa at ikke-atomvåpenstater trenger en form for kollektiv sikkerhetsgaranti mot bruk av atomvåpen. Paraguay sa det er viktig å inkludere kvinner i atomnedrustningsdiskusjoner. Algerie refererte til at de selv har selv opplevd konsekvensene av prøvesprengninger. Libya viste til at det er mulig å bli kvitt atomvåpen, det har de nemlig gjort selv.

Venezuela hadde et spesielt innholdsrikt innlegg hvor de snakket om konsekvensene av atomvåpen i Hiroshima og Nagasaki og på stillehavsøyer som har vært offer for atomvåpentesting. Befolkningen lider fremdeles av forhøyede forekomster av kreft og misdannelser. Menneskehetens overlevelse er for viktig til å overlates til to lands forhold til hverandre, sa representanten. De kritiserte steg-for-steg-tilnærmelsen for å ikke ha ledet oss nærmere mot kjernefysisk nedrustning. De oppfordret andre land til å ikke føle seg presset av atomvåpenstatene, og sa at de støtter alle initiativer for atomnedrustning.

Så er det landene som støtter atomvåpenstatene. Dette er det flaue selskapet som Norge fremdeles befinner seg i. Tyskland, Bulgaria, Tsjekkia, Polen, Italia, Australia, Romania, Japan, Litauen og Tyrkia tok ordet. Tsjekkia ramset opp noen av atomvåpenstatenes klassiske motargument: Et forbud ikke er noen garanti for at atomvåpen blir eliminert, man må tenke på sikkerhet, og atomvåpennedrustning er en langsiktig prosess. Australia fulgte opp med argumenter om at atomvåpenstatene må være med for at det skal være noen effekt, og at atomvåpenstatene vil eliminere atomåpen når de føler at det er trygt. Canada og Portugal viste at det fint går an å si at man er frustrert over at eksisterende nedrustningstiltak går for sakte, uten å ta skrittet fullt ut og støtte et forbud.

Tross lange dager og skuffende norsk innsats holder den norske delegasjonen humøret oppe.

Norge hadde to uttalelser, først sammen med Nederland og deretter alene. I innlegget med Nederland sa Norge at en atomvåpenfri verden krever et rettslig bindende rammeverk, og at det må være basert på en balansert og gjensidig eliminering av atomvåpen. Norge fremmer en resolusjon om verifikasjon av atomvåpennedrustning og har i tillegg til Nederland fått med seg fem land som medforslagsstillere. I sitt eget innlegg la Norge til at de skal ha en sideevent om verifikasjon.

Norges innlegg har vært ikke-provoserende og har ikke nevnt verken støtte til eller motstand mot et forbud. Stortingsvedtaket om at vi ønsker et rettslig bindende rammeverk har blitt tolket som at det godt kan hende en gang i en fjern framtid, men ikke nå. Det er for så vidt positivt at Norge fokuserer på verifikasjon av atomnedrustning, men det hadde vært enda mer nyttig hvis det faktisk hadde vært land som rustet ned. Og så er det jo en rar prioritering av ressurser å bruke så mye tid og energi på verifikasjon, når Stortinget og 80% av Norges befolkning har sagt klart fra om at det vi ønsker er et forbud.

Debatten om atomvåpen i FN er over for denne gang, men førstekomiteen arbeider videre med andre temaer og atomvåpen blir fortsatt nevnt i bisetninger her og der. Avstemningen holdes 27. oktober til 3. november. Vi følger fremdeles spent med.