Derfor feirer vi atomvåpenavtale uten Norge

Sara Nes – 9.11.2016
Operation Crossroads, en prøvesprengning på Bikini-øyene i Mikronesia i 1946.

Operation Crossroads, en prøvesprengning på Bikini-øyene i Mikronesia i 1946.

Les appellen fredspolitisk leder Sara Nes holdt på konsert mot atomvåpen 3. november på Café Mestizo.

Hei alle sammen!

Forrige torsdag stemte verden over en resolusjon om videre arbeid med et forbud mot atomvåpen i FN. Norge stemte dessverre imot, men 123 land stemte for og dermed blir det et atomvåpenforbud i 2017! Hurra!

Vi er skuffet over Norges oppførsel. Men vi velger å feire at resten av verden har tatt til vettet og vil forby atomvåpen.

Atomvåpennedrustningen i verden har stått stille i to tiår. Den gode dynamikken etter slutten på den kalde krigen har stoppet opp. Nå ruster atomvåpenstatene opp: Storbritannia moderniserer sine atomvåpenprogram for 2 norske statsbudsjetter, USA bruker 6 norske statsbudsjetter på atomvåpen. De planlegger for en framtid med atomvåpen.

Men resten av verden har fått nok av ikke-forpliktende løfter. Derfor startet noen land det humanitære initiativet, og det ble avholdt konferanser om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i Oslo, Nayarit og Wien i 2013 og 2014. Norge har backet ut, men heldigvis fortsetter Mexico og Østerrike som atomvåpenforbuds-stormakter, og det er de som har lagt fram resolusjonene i FN om atomvåpenforbud i fjor og i år.

Siden vi er på Cafe Mestizo begynner vi med å feire Latin-Amerika. Latin-Amerika var det første bebodde kontinentet som ble en atomvåpenfri sone i 1969.

Vi feirer Mexico som har holdt en rekke gode innlegg både i arbeidsgruppen og i FN, og minner andre land på at det ikke finnes noen trygge hender for atomvåpen, at bruk av atomvåpen aldri vil være akseptabelt, og at den eneste måten å beskytte oss mot atomvåpen er å forebygge at de blir brukt.

Vi feirer Østerrike som brukte sin taletid i FN på å tilbakevise argumenter fra atomvåpenstatene og skape realistiske forventninger til forbudsprosessen.

Vi feirer Sør-Afrika, det eneste landet i verden som har hatt atomvåpen og kvittet seg med dem.

Vi feirer Irland, som med sitt sterke engasjement synliggjør at Østerrike ikke er alene i Europa om å ønske et atomvåpenforbud.

Vi feirer Palau, et lite stillehavsland som for første gang i FNs historie tar opp krav om erstatning til ofre for atomprøvesprengninger.

Vi feirer Sverige, som tre dager før avstemningen kunngjorde at de kom til å stemme ja. Aldri for sent å ombestemme seg.

Vi feirer Nederland, som er det første NATO-landet til å bryte nei-konsensusen. De stemte avholdende.

Vi feirer Irak, Iran og Egypt, som er landene i Midtøsten som tar tydeligst til orde for et forbud.

Vi feirer Venezuela, Cuba, Armenia, Senegal, Malawi, Paraguay, Ecuador, og alle de andre landene som har kommet med positive innlegg i debatten i FN.

Vi feirer alle de 57 landene som ble medforslagsstillere av resolusjon L.41

Vi feirer de små og stille statene, blant annet Libanon, Somalia, Kamerun, Eritrea, Gambia, Mosambik, Nepal, som ikke sa noe under generaldebatten men som stemte ja til slutt.

Vi feirer de fire atomvåpenstatene som ikke stemte nei.

Folkens, vi har grunn til å feire. Det blir et forbud mot atomvåpen i 2017! Hurra!

Konserten var et samarbeid mellom fredsutvalget i Changemaker, Changemaker Oslo Ung og Changemaker Oslo Student.

Takk til Family Values, Signe Eide og City in Stripes, som spilte.