Dypdykk: Land-for-land-rapportering

Redaksjonen – 10.9.2013

Selskapsstrukturen til det multinasjonale gruveselskapet Barrick Gold er et innvikla spindelvev av datterselskaper. Disse er registrert i mange forskjellige land, blant annet i skatteparadis, og det kan være ganske dumt for fattige land. Changemakers ekspert forteller oss hvorfor.

Leder i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt, Guro Klausen, er årets kampanjegeneral og gleder seg til en høst med mye jakting på ærlighet. Hun var med og gjorde forarbeidet til kampanjen i hele fjor, så hun er rett og slett ekspert på selskapers skattesnyting og bruk av skatteparadis.

– Det kan være mange grunner til at selskaper oppretter datterselskaper. En god grunn er at de gjør det enklere og billigere for seg selv ved å handle internt mellom datterselskaper som kan jobbe med hvert sitt spesialområde, forteller Guro.

Men en innvikla selskapsstruktur kan også være ganske problematisk fordi det kan gjøre det mulig for selskapene å flytte penger fra selskaper i et land til et annet for å unngå å betale skatt.

– En måte for selskapene å bruke datterselskaper til å snyte på skatten er å drive med noe som heter ”feil internprising”. Det betyr at et selskap i et høyskattland som Norge kjøper noe fra et datterselskap i et lavskattland til en kunstig høy pris. På den måten forsvinner pengene ut av Norge, slik at selskapet slipper å betale skatt av pengene her, også er de overført til et skatteparadis hvor selskapet bare trenger å betale bittelitt skatt.


Guro Klausen er leder i Changemakers politiske utvalg for gjeld og kapitalflukt

Det finnes flere litt artige eksempler på feil internprising, for eksempel at et selskap solgte dopapir til et søsterselskap for 4000 dollar kiloen, eller ei plastbøtte for 923 dollar. Det må vært litt av ei bøtte!

– Man kan mistenke selskapene for å lage så innvikla strukturer også fordi det skal være vanskelig å nøste opp i alle pengeoverføringene. De registrerer datterselskaper i skatteparadis som har lover og regler som holder eierne og strukturene hemmelige. Da blir det vanskelig, noen ganger umulig, å finne ut av hvordan det henger sammen og hvor skattepengene har tatt veien. De som har funnet ut av selskapsstrukturen til Barrick gold må ha jobbet mye og veldig lenge for å finne ut av den, forteller Guro.

– Land-for-land-rapportering er et godt verktøy for å finne ut av om selskaper driver med skatteunndragelse ved å flytte penger fra ett land til et annet. Sånn det er i dag rapporterer selskaper for eksempel bare på ”verden”, ”Europa”, ”Asia”. Vi ønsker at de skal rapportere på hvert enkelt land, sier Guro.

Pengene forsvinner

Ett av kravene i Jakten på ærligheten-kampanjen er "utvidet land-for-land-rapportering". Det betyr at selskapene skal levere rapporter om virksomheten sin i alle landene de opererer i.

– Land-for-land-rapportering er et godt verktøy for å finne ut av om selskaper driver med skatteunndragelse ved å flytte penger fra ett land til et annet. Sånn det er i dag rapporterer selskaper for eksempel bare på ”verden”, ”Europa”, ”Asia”. Vi ønsker at de skal rapportere på hvert enkelt land, sier Guro.

Changemaker ønsker at land-for-land-rapporteringa skal omfatte antall ansatte, overskudd og skatt.

– Hvis et selskap sier de har ”kjøpt konsulenttjenester fra et datterselskap på Cayman Islands for 3 millioner dollar”, men så viser rapporteringa at de ikke har noen ansatte på Caymanøyene så kan vi avsløre at selskapet bare flytter penger til skatteparadiset.

På samme måte kan man bruke rapporteringa til å avsløre at selskapene ikke betaler skatt når de henter ut ressurser fra fattige land. Hvis et selskap har har som hovedinntekt å eksportere bananer fra Brasil, men rapporteringa viser at de nesten ikke betaler noe skatt til Brasil, så kan brasilianske myndigheter bruke rapporteringa for å kreve tilbake de skattepengene de fortjener. Guro forteller at hvis Norge innfører strenge og gode land-for-land-rapporteringsregler, så kan vi forsikre oss om at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land. Det er å forandre verden ganske masse, men det viktigste er kanskje at det norske regelverket kan være et godt eksempel for andre land å følge.

– Hvis Norge klarer å inspirere EU og andre land i verden til å innføre streng land-for-land-rapportering, så har vi virkelig gjort en forskjell. Det vil føre til at fattige land vil få inn flere tusen milliarder kroner i skattepenger hvert eneste år. Dette er penger de kan bruke på helse og utdanning, sier hun.

Changemaker og flere andre organisasjoner har sagt tydelig ifra om at dette ikke holder. Vi mener at alle børsnoterte selskaper må rapportere, uansett hva de jobber med eller hvor store de er.

–Guro Klausen, Leder i Changemakers politiske utvalg for gjeld og kapitalflukt

Bra, men ikke godt nok

I fjor hadde Changemaker og Kirkens Nødhjelp en kampanje hvor vi lagde en fanklubb for finansminister Sigbjørn ”Siggy” Johnsen. Vi heiet så mye på han at han til slutt lovte at han skulle innføre land-for-land-rapportering fra 1.1.2014.

– Arbeidet Finansdepartementet har gjort med med land-for-land-rapportering siden Siggy-kampanjen har vært ganske bra. De har kommet ut med et forslag til regelverk som Changemaker og andre organisasjoner har fått lov til å kommentere på, sier Guro.

Forslaget som ble lagt fram inkluderte de tingene som Changemaker syns er viktig at må være med, nemlig at selskaper må rapportere på antall ansatte i hvert land, hvor stort overskudd de har i hvert land og hvor mye skatt de har betalt i hvert land.

– Men det som som er altfor dårlig med forslaget, er at det bare er selskaper som driver med skog eller utvinning av for eksempel olje eller gull som skal rapportere, og at selskapene som skal rapportere må være av en viss størrelse. Dette betyr i praksis at regelverket bare vil gjelde for 2 av de 50 største selskapene som er registrert på Oslo børs. Det er ikke godt nok, forteller Guro.

–Changemaker og flere andre organisasjoner har sagt tydelig ifra om at dette ikke holder. Vi mener at alle børsnoterte selskaper må rapportere, uansett hva de jobber med eller hvor store de er.

Muligheten for å kommentere på forslaget løp ut 2. august, så nå er det opp til Finansdepartementet å jobbe videre fram til Stortinget åpner i oktober. Da skal de folkevalgte behandle forslaget, og Changemaker skal ha en stor markering for å vise hva vi syns politikerne skal gjøre. Hvis det blir vedtatt av Stortinget vil vi ha land-for-land-rapportering fra 1.1.2014.

– Fram til da må vi jobbe med Jakten på ærligheten-kampanjen for å overbevise politikerne om at vi må få et så godt regelverk som mulig slik at vi kan være et godt eksempel for andre land i verden. Vi gleder oss til å ha aksjoner for å vise stortingspolitikerne hvor viktig dette er! Når det skal opp i Stortinget blir det som om om det er jul, nyttår og bursdag på én gang, avslutter Guro.

Denne teksten er hentet fra Changemakermagasinet nr 3/2013.