Høringsinnspilll: Felles ansvar for felles fremtid - Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk

Tuva Krogh Widskjold – 24.4.2017

Ny Stortingsmelding om bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk. Vi mener meldingen viser en tydelig mangel på samstemthet og at det er på tide å ta innover seg at utviklingspolitikk er mer enn bistand.

Høringsinnspill:

Vi er glade for at Regjeringen tar bærekraftsmålene på alvor og for at disse skal ligge til grunn for utviklingspolitikken. Changemaker vil kommentere på samstemthet, og gå spesifikt å inn på behovet for en langsiktig plan, tiltak for å stanse ulovlig kapitalflukt og norsk eksport av militært materiell.

Samstemthet og en langsiktig plan for å nå bærekraftsmålene

Utviklingspolitikk er mer enn bistand og vi er glade for at Regjeringen ønsker et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Som Regjeringen stadfester på side 5.: “Utviklingspolitikk er også innenrikspolitikk”. Med dette som fundament er det skuffende at meldingen hovedsakelig handler om bistand. Skal vi nå bærekraftsmålene og bidra til at utviklingsland gjør det samme, må vi se oss selv i speilet og ta innover oss at strukturelle endringer må skje også på hjemmebane. Det er utfordrende å skape en handlingsplan som går på tvers av departementene og deres ansvarsområder, men skal politikken være effektiv må den dra samme retning. Disse utfordringene må løses dersom vi skal oppnå bærekraftsmålene og meldingen svarer i liten grad på hvordan Regjeringen ønsker å oppnå en slik samstemthet.

For å nå et mål, trengs en plan. Det samme gjelder bærekraftsmålene. Planen må inneha spesifiserte tiltak og vise sammenhengen mellom de norske prioriteringene og de konkrete bærekraftsmålene.

Changemaker anmoder derfor komiteen om å be regjeringen om:

  • En uavhengig ekstern vurdering av samstemtheten i norsk politikk for utvikling.
  • En trinnvis plan for hvordan Norges skal bidra til at vi globalt når bærekraftsmålene innen 2030.

Tiltak for å stanse ulovlig kapitalflukt

Kapitalflukt, er som Regjeringen skriver “Utviklingsfinansiering i revers”, og for å hindre dette er vi avhengig av “økt innsyn i skatteparadiser og utveksle informasjon om hvem som er de reelle eierne av verdier og selskaper” (s. 19.). Slikt innsyn kan vi sikre ved å ta en ledende rolle for åpenhet. Da må andre politiske prosesser sees i sammenheng med utviklingspolitikken. Regjeringen må sørge for at relevante prosesser som ikke er Utenriksdepartementets område vurderes i lys av de utviklingspolitiske konsekvensene. I disse dager behandler Finanskomiteen NOU 2016: 27 om ‘Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, Andre delutredning’. Her har Stortinget en enestående mulighet til å sikre at et register over egentlige eiere blir offentlig tilgjengelig. Slik kan Norge bidra til en norm om økt åpenhet og forenkle utviklingslands tilgang til de opplysningene de trenger. Videre behandler Finanskomiteen i disse dager et representantforslag fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse. Forslaget kan sikre en utvidet land-for-land rapportering og slik bidra til utviklingslands mulighet for hjemlige ressursmobilisering. Å styrke utviklingslands mulighet til innenlands ressursmobilisering er helt nødvendig, og i tråd med Addis Ababa Action Agenda, for å finansiere oppnåelsen av bærekraftsmålene.

Det er bra at Regjeringen ønsker å bekjempe ulovlig kapitalflyt gjennom verdensbanken. Vi ser at flere viktig initiativ for å hindre ulovlig kapitalflukt foregår i fora der utviklingsland ikke deltar på likefot. Gjensidig avhengighet betyr felles ansvar og at vi må finne felles løsninger på de utfordringene vi ser i dagens globaliserte økonomi der kapital raskt kan flyttes over landegrenser. For å sikre at alle lands stemme blir hørt må Norge gå inn for å opprette et globalt skatteorgan i FN.

Changemaker anmoder derfor komiteen om å be regjeringen om:

  • At Norge skal gå inn for at det opprettes et globalt skatteorgan i FN.
  • At Norge aktivt støtter, og tar hensyn til utviklingslands interesser i, internasjonale initiativ for en mer enhetlig tilnærming til skattlegging av multinasjonale selskap.

Strengere regler for norsk eksport av militært materiell

Til tross for at Meld. St. 24 (2016-2017) diskuterer sårbarhet, behovet for å sørge for at gjeldende internasjonale folkerettslige regler respekteres og sivile beskyttes, nevnes ikke norsk eksport av militært materiell. Dette viser en tydelig mangel på samstemthet. I Meld. St. 24. I 2015[1] eksporterte Norge militært materiell til flere av landene som deltar i den Saudi-ledede koalisjonen[2] i Jemen. Koalisjonen er anklaget for grove brudd på humanitærretten, står bak bombing av både skoler og sykehus og har forsinket livreddende nødhjelpsforsendelser. Myndighetene i disse landene bryter humanitærretten, og ved å la dem kjøpe norske strategiske varer, legitimerer Norge regimene og deres metoder for voldsbruk. Det er uforenlig med norske interesser, og undergraver Norges utenrikspolitiske arbeid for å styrke menneskerettigheter og internasjonal rett.

Changemaker anmoder komiteen om å:

  • Stanse all eksport av militært materiell til landene som deltar i den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen.
  • Skjerpe tolkningen av EUs kriterium 2 slik at menneskerettighetssituasjonen i et mottakerland gir grunnlag for avslag av lisenssøknader

Changemaker vil vise til ForUMs innspill, og nødvendigheten av å sikre ansvarlig næringsliv og behovet for addisjonelle midler til klimafinansiering. Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og ønsker komiteen lykke til med behandlingen og arbeidet for rettferdig og bærekraftig verden for alle.

Dette innspilet er sendt til Utenriks- og Forsvarskomiteen 19. april 2017.


[1] Utenriksdepartementets egne tall for eksport av militært materiell i 2016 ventes å komme i løpet av andre kvartal 2017.

[2] Koalisjonen består av Saudi Arabia, Bahrain, Kuwait, Qatar, Forente arabiske emirater, Egypt, Jordan, Marokko og Sudan.