Etterlengtet land-for-land-rapportering full av smutthull

Håvard Skogerbø – 30.11.2016

Land-for-land-rapportering skulle hindre internasjonale selskaper å snylte på skatten. Nå skaper to forskjellige regelverk forvirring blant politikerne – og begge er fulle av smutthull for selskapene.

Land-for-land-rapportering (LLR) er et av de viktigste tiltakene i kampen mot selskapenes omfattende kapitalflukt som koster rike og fattige land milliarder i skatteinntekter hvert år. Changemaker jobbet for å innføre god rapportering lenge, og sørget for at, sammen med blant annet Kirkens Nødhjelp, Norge innførte ordningen 1. januar 2014. Det var en god start, men LLR-en ble ikke helt helt det vi hadde tenkt oss. Den gjelder i dag kun selskaper i skog- og utvinningsindustrien fremfor å brukes for alle selskaper og har store hull i rapporteringen fra datterselskap i skatteparadis. I tillegg er det lite kontroll over hvilke tall selskapene rapporterte inn.

Derfor gikk Stortinget våren 2015 inn for at man skulle forbedre LLR, og ba Finansdepartmentet komme med et forslag til forbedringer. Etter halvannet år har vi endelig fått et forslag til utvidet LLR. For å gjøre saken enda mer komplisert har internasjonale tiltak kommet i gang, og i stedet gjort prosessen mer forvirrende.

Hvorfor er land-for-land rapportering så viktig?

LLR er laget for å kreve at selskaper som operer i flere land rapporterer nøkkelopplysninger fra landene de har kontorer i. Avhengig av rapporten sier man hva man tjener i hvert land, hvor mye skatt man betaler, hvor mange ansatte man har og så videre. I en kapitalfluktsverden som er preget av hemmelighold og kompliserte selskapsstrukturer er det i dag ofte vanskelig å finne nettopp disse opplysningene. Dermed kan selskapene gjøre som de vil, og snylte på skatten uten noen form for konsekvenser, fordi skattemyndighetene ikke får fullt innblikk i hva selskapene egentlig tjener.

En rapport fra tidligere i år hevder at det bare i Afrika alene forsvinner det 425 milliarder kroner årlig. Dette er skatteinntekter som kunne blitt brukt på blant annet helse og utdanning, og rammer derfor ofte fattige land hardest selv om også Norge går glipp av skattekroner.

Flere LLR-prosesser på en gang

Like etter at Stortinget vedtok å utvide LLR-en våren 2015, lanserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) en plan for å takle kapitalflukt internasjonalt. I denne planen lanserte OECD sitt eget LLR-forslag. Høsten 2015 kom derfor regjeringen med et LLR-forslag som viste seg å være basert på OECDs anbefalinger i stedet for å følge Stortingets ønsker. Denne rapportering gjaldt alle sektorer, men var veldig svak, og foreslo at bare skattemyndighetene skulle ha tilgang til opplysningen. Changemaker og andre reagerte sterkt på at rapporteringen skulle lukkes for offentligheten,og Stortinget gikk til slutt inn for en todeling, der selskapene måtte offentliggjøre nøkkeltall som antall ansatte og hvor mye de tjente.

I høst, samtidig som denne LLR-en ble vedtatt av Stortinget, lanserte finansdepartementet sitt høringsforslag for utvidet LLR (ULLR). Det har skapt en del forvirring blant politikere og andre, og har ført til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har blitt involvert for å sikre at Stortingets vedtak ble godt nok fullt opp. Nå trengs det derfor en opprydning og et godt forslag for ULLR som effektivt kan sette en stopper for selskapenes skattesnusk.

Kjell Ingolf Ropstad og Hans Olav Syversen (KrF), og Heikki Holmås (SV)
Kjell Ingolf Ropstad og Hans Olav Syversen (KrF), og Heikki Holmås (SV) feiret at regelverket ble styrket i 2015.

Selskaper rapporterer ikke fra skatteparadis

Det nye forslaget til ULLR, som skal følge opp Stortingets vedtak fra 2015 foreslår en del forbedringer, men åpner samtidig et stort smutthull som gjør at mye av forslaget faller i grus. Et stort hull i dagens ordning er at selskaper ikke rapporterer fra “land med støttefunksjoner”, som oftest er skatteparadis. Det nye forslaget sier at man skal rapportere skatteparadis, men innfører sier at selskaper kun må rapportere dersom de betaler mer enn 800 000 kr i skatt til landet. På grunn av skatteparadisenes høye grad av hemmelighold og selskapenes mange kompliserte og kreative triks for å lure seg unna skatt, kan de lett lure seg under grensa og unngå å måtte rapportere.

Et annet problem med det nye forslaget er kvaliteten på rapporteringen. Etter anbefalinger fra sivilsamfunnet går det nye forslaget inn for at selskapene må rapporterer reviderte selskapstall fra årsregnskapene sine. I dag kan selskapene velge ganske fritt hvilke tall de sender inn til rapporteringen, i stedet for å bruke tall fra sine egne regnskap. Dette svekker kvaliteten til LLR-en, ettersom det gir mulighet for at selskapene kan manipulere disse tallene. Likevel har man lagt inn formuleringer i forslaget som kan svekke kravet om reviderte regnskapstall, noe Changemaker mener er helt unødvendig. Det er altså et godt stykke igjen til vi er helt i mål med en solid LLR som faktisk hindrer skattesnusk.

På tide å ta ansvar!

Så hva må gjøres? Changemaker mener i sitt svar til høringsforslaget at særlig tre forbedringer er viktige for å få en bedre LLR:

  1. at smutthullet for selskaper i skatteparadis tettes,
  2. at kvaliteten på rapporteringen forbedres med tall fra selskapets eget årsregnskap, og
  3. at rapporteringen utvides til alle sektorer. Mer om det kan du lese her.

Det er viktig at politikerne tar mot til seg og innfører en LLR som er ambisiøs, åpen for alle og som dekker over flest mulig smutthull. 2017 blir altså nok et viktig år for LLR. Da skal blant annet LLR fra 2014 opp til evaluering, og blir forhåpentligvis utvidet til ULLR som gjelder for alle selskaper. Changemaker skal stå på videre for å sikre at LLR-en blir best mulig og sørge for at politikerne får motet som trengs for å ta kapitalflukten på alvor.

Tidslinje

  • 2012: Changemaker og Kirkens Nødhjelp heier på finansminister Sigbjørn “Siggy” Johnsen for å få innført land-for-land rapportering (LLR).
  • 2013: Changemaker har hovedtemakampanjen "Jakten på Ærligheten" og krever en forbedring av LLR-forslaget.
  • 2014: Norge innfører LLR fra 1. Januar.
  • 2015: Stortinget, etter press fra blant annet Changemaker, vedtar å utvide land-for-land rapporteringen (ULLR). Regjeringen sender ut OECDs LLR-forslag på høring
  • 2016: OECDs LLR vedtas av Stortinget. ULLR forslag sendes ut på høring.

Ordliste

  • Skatteparadis: Land eller område (jurisdiksjon) med stor grad av hemmelighold og lave skatter for internasjonale selskaper. Kjente eksempler er Sveits, Cayman Island og Bahamas.
  • Land-for-land rapportering (LLR): Tiltak som krever at selskapene sier hvor mye de tjener og hvor mye skatt de betaler i alle land de har aktivitet i. Innført i Norge i 2014.
  • LLR for skatteformål: LLR laget på bakgrunn av OECDs modell. Ble vedtatt av Stortinget høsten 2016.
  • Utvidet land-for-land rapportering (ULLR): Forslag til forbedringer i den eksisterende land-for-land rapporteringen
  • Land med ‘støttefunksjoner”: Begrep ofte brukt om land der selskaper har datterselskap som kan brukes til kapitalflukt. Ofte er disse i skatteparadis.