Høringsinnspill: Stortingsmelding om globalisering og handel

Redaksjonen – 20.10.2015

Stortingsmelding om handel og globalisering

Changemaker takker med dette for muligheten til å komme med innspill på Meld.St. 29 om globalisering og handel.

Det er mange fordeler med økt handel mellom Norge og andre land, men også utfordringer. Changemaker ønsker med dette å ta stilling til noen av mulighetene Regjeringen legger fram for å tilrettelegge for økt global handel.

1. Om forholdet mellom multilaterale og bilaterale frihandelsavtaler

Norge deltar i en rekke frihandelsavtaler, både multilaterale, plurilaterale og bilaterale. Norge er en aktør med betydelig innflytelse i WTO. Regjeringen uttaler eksplisitt i Meld. St. 29 at bevaring og styrking av WTO er Norges primære handelspolitiske interesse. Sammen med utviklingsland og små økonomier er Norge helt avhengige av et forutsigbart og regelbasert multilateralt handelsregime. Det er bra at Stortingsmeldingen slår dette tydelig fast. Likevel henger det ikke sammen med ønsket om flittig bruk av bi- og plurilaterale forhandlingsfora. Det er med på å undergrave WTOs funksjon og deriblant ikke-diskrimineringsprinsippet og konsensusprinsippet. Samtidig underminerer det Norges posisjon som pådriver for multilaterale forhandlinger.

Changemaker mener derfor:

  • Regjeringen bør begrense bruken av bilaterale avtaler på både handel og investeringer.

2. Handel med utviklingsland

Et faktum som er gjennomgående i Meld. St. 29 er at Regjeringen ønsker å kutte tollbarrierer og begrense bruken av eksportrestriksjoner i handelsavtaler. Changemaker er enige i at lave tollmurer kan gi fattige land tilgang på markeder, og at eksportrestriksjoner har bidratt til kunstig forhøying av matvarepriser i knappe perioder. Likevel mener vi det er viktig at fattige land får muligheter til å innføre proteksjonistiske tiltak for å støtte egen økonomi, spesielt i en sektors infant-fase. Det er viktig at norsk handels- og utviklingspolitikk er samstemt, og at ikke den ene motvirker den andre

Slik som Norge historisk har beskyttet sine fremvoksende sektorer i utviklingen av sokkelen, må fattige land få mulighet til å benytte lignende tiltak. Regjeringen påpeker i kapittel 2.3 at en vellykket utviklingsstrategi bør baseres på læring gjennom teknologioverføring. Changemaker er enig i at teknologi- og kompetanseoverføring er svært viktig for å skape vekst, slik Norge selv tenkte allerede på 70-tallet. Det er essensielt at Norge ikke motarbeider kravene fattige land nå stiller om å få bruke den samme modellen. Norge må ikke trekke opp stigen etter seg selv i handelspolitikken.

Changemaker er veldig positive til at Regjeringen går inn for å gradvis fase ut eksportstøtten. Dette vil være et viktig dytt i riktig retning i WTO-forhandlingene, og bidra til at man kommer nærmere en enighet i landbruksforhandlingene. Samtidig finner man stadig eksempler på dumping på afrikanske markeder av landbruksvarer. Dette viser behovet fattige land, så vel som Norge, har behov for å kunne benytte seg av tollvern for å opprettholde lokalt landbruk.

Changemaker mener derfor at:

  • Norsk handels- og utviklingspolitikk må samstemmes og at organiseringen i departementene burde samordnes i større grad.
  • Norge må ikke hindre fattige land i å bruke proteksjonistiske tiltak for å bygge opp egen økonomi i landbruket og fremvoksende sektorer.
  • Norge må sørge for teknologi- og kompetanseoverføringer til sine handels- og investeringspartnere.

3. Handel med tjenester (TISA)

Regjeringens deltakelse i de plurilaterale TISA-forhandlingene har blitt møtt med stor kritikk i norsk sivilsamfunn. En stor del av denne kritikken kommer som følge av hemmeligholdet i forhandlingene. Når Regjeringen selv uttaler at de vil etterstrebe størst mulig åpenhet og nasjonal debatt om forhandlingsprosesser, er det svært dobbeltmoralsk å delta i slike forhandlinger uten å faktisk åpne opp for debatt rundt prosessen. Changemaker mener at Norge ikke burde ta del i hemmelige tjenesteforhandlinger utenfor WTO, da dette bidrar til å svekke WTOs legitimitet.

Hvis Regjeringen likevel velger å ta del i disse forhandlingene, er det nødvendig at Norge, som utviklingsvennlig nasjon, fremmer krav om at forhandlingene ikke skal innebære irreversibel liberalisering og negativ listing. Ved å få inn en reverseringsklausul vil land kunne stenge sektorer ved behov, og ved bruk av positiv listing vil land kunne beskytte nye sektorer i infant-fasen. En klausul om “Special and Differencial Treatment” (S&D) til fordel for eventuelle MUL-land som vil slutte seg til på et senere tidspunkt vil også være et godt tiltak. Til slutt må Norge jobbe for at fattige land også her får muligheten til å innføre proteksjonistiske tiltak ved behov.

Changemaker mener derfor at Norge

  • Ikke burde ta del i TISA-forhandlingene, så lenge disse står utenfor WTO

Hvis vi deltar, burde fremme krav om reversibel liberalisering, positiv listing, “Special and Differencial Treatment” og økonomiske beskyttelsesmuligheter for fattige land