Kan TiSA hindre Norge fra å nå våre klimamål?

Politisk utvalg for int. handel – 2.3.2017
Illustratør Jenny Jordal fremstiller hvordan verdens land feiret Paris-avtalen da den ble inngått.

FEST: Da klimatoppmøtet i 2015 endelig klarte å inngå Paris-avtalen sto jubelen i taket. Nå kan seieren være truet av frihandelsavtalen TiSA. Illustrasjon: Jenny Jordahl/Aftenposten

TiSA-forhandlingene sluttføres trolig denne våren, og dette kan føre til at de ambisiøse klimamålene fra Paris-avtalen står i fare.

TiSA-avtalen

Etter lengre tid med stillstand i utviklingen av en multilateral handelsavtale (avtale mellom mange land), har avtaler mellom færre land blomstret frem de senere årene. En rekke land har valgt å forhandle en egen avtale for tjenestehandel på utsiden. TiSA, Trade in Services Agreement,er en flerstatlig frihandelsavtale der målet er å videreføre og sikre global handel med tjenester. Dette gjelder blant annet innen helsesektoren, transportsektoren og bankvesenet. Norge er blant de 23 landene som forhandler om avtalen (EU regnes her som ett), og har vært en pådriver for en rask avtaleinngåelse. En velfungerende verdenshandel er utvilsomt viktig for den globale økonomien, og med den fastlåste situasjonen for en multilateral avtale kan det være nødvendig å tenke annerledes. Likevel bringer TiSA med seg en lang liste av problematiske elementer, der klimakonsekvensene er blant de viktigste.

TiSA-avtalen kan undergrave Paris-avtalen

Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale, gjeldende fra november 2016, der målet er å kutte verdens utslipp av klimagasser raskest mulig. Avtalen legger opp til et globalt samarbeid for å møte klimautfordringene, samtidig som hvert land har sine nasjonale utslippsmål. Hvert femte år skal landene møtes og nye mål skal settes basert på nyeste forskning. Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med hele 40 prosent innen 2030. Med en TiSA-avtale som stadig rykker nærmere kan dette bli særdeles vanskelig å gjennomføre.

Organisasjonen Handelskampanjen har utarbeidet en rapport der de peker på avtalens ”Energy Annex” som et særskilt problem. I dette tillegget til avtalen er begrepet energinøytralitet svært omdiskutert. Denne klausulen kan fjerne muligheten et land har til å favorisere fornybare energikilder gjennom økonomiske tiltak. Det vil være helt nødvendig for et land å kunne favorisere fornybar energi for å nå deres klimamålsetninger. Det kan tenkes at industrier som olje, gass og kull vil i større grad vinne frem med denne avtalen. De vil få større markedsadgang, som betyr at de kan tilby sine tjenester på et mye større marked enn tidligere.

Det store dilemmaet for land som deltar i avtalen er det at dersom TiSA-avtalen inngås vil elementene i avtalen være bindende for landene som deltar. Dersom de bryter avtalen kan de andre landene innføre sanksjoner mot dem. For å kunne avprivatisere en sektor må det prøves i en “nødvendighetstest”. Dette er noe som tidligere har vist seg å være svært vanskelig. Fattige land vil dermed kunne bli låst i et privatisert marked der de mister mulighet til kontroll og utvikling. Til forskjell har Paris-avtalen ingen sanksjonsmuligheter. Dette gjør at land ikke får noen straff hvis de ikke holder de forpliktelsene de har lovet. Det kan derfor tenkes at land vil være mer villige til å bryte forpliktelser knyttet til klima, til fordel for forpliktelser knyttet til frihandel. Dette vil i så fall være svært dramatisk, og vil kunne ramme svært mange.

Handel for klima

Det er liten tvil om at verdenshandelen, med dagens stillestående WTO-forhandlinger, trenger nye løsninger og nye avtaler. Likevel er en udemokratisk handelsavtale preget av hemmelighold, eksklusivitet og alvorlige konsekvenser for klimamålene ikke veien å gå. Changemaker vil vise hvordan TiSA-avtalen vil kunne være et stort hinder på vei mot Paris-avtalens målsettinger. Kanskje trenger vi en TiSA-avtale, men må klimaet virkelig betale prisen? Kampanjen kaller vi #Handelforklima. Vi har som mål om å komme i kontakt med Vidar Helgesen, Norges klima- og Miljøminister, og Børge Brende, Norges Utenriksminister. Brende er ansvarlig for Norges posisjon i forhandlingene om TiSA, og det er disse to politikerne som har makt til å styrke de positive båndene mellom handel og arbeidet med å løse klimaendringene.

I denne kampanjen representerer disse to politikerne klima (Vidar) og handel (Børge). De er politikerne med makt til å tette hullene i kommunikasjon mellom klima-og handelspolitikk slik at for eksempel TiSA-avtalen ikke skal være et hinder på veien, men et verktøy for å nå lavutslippssamfunnet, som Changemaker kaller Grønnpolen. Vi skal bruke #KlimaVidar og #HandelsBørge som figurer på at det i dag er dårlig samarbeid og at kommunikasjonen må styrkes. Vi vil ha #HandelforKlima, og ikke enda et hinder på veien til Grønnpolen. Vi ønsker å nå så mange som mulig me dette budskapet, slik at alle i Norge kan forstå hvor viktig internasjonal handel er for å nå Grønnpolen. Lik og del, kommenter og diskuter. Skriv egne tekster eller lag egne memes, og spør @BorgeBrende og @VidarHelgesen på Twitter hvordan de skal samarbeide i #HandelforKlima!