Petroleumsnæringen

Troll A Platform

Foto: Swinsto101, Wikimedia (CC)

For å ta vårt ansvar med å redusere klimagassutslipp, og bidra i det grønne skiftet mener Changmaker at oljenæringen er en fortidsindustri vi bør trappe ned. Det første vi kan gjøre er å fjerne de gunstige støtteordningene.

Norges satsing på fossilindustrien har ført til at vi idag livnærer oss på en industri som hindrer andre, fremtidsrettede næringer å blomstre. Norges største næring er også den største kilden til klimagassutslipp. Denne utviklingen har ikke blitt til uten videre, men er et resultat av en bevisst politikk for å stimulere til høyt aktivitetsnivå. Aktiviteten gjør at vi i dag har et historisk ansvar for å begrense virkningene av den globale oppvarmingen. Derfor er Changemaker i mot at Norge skal åpne nye områder for petroleumsvirksomhet. Videre mener vi at den eksisterende olje- og gassvirksomheten må trappes ned.

Fossile subsidier

Den norske petroleumsnæringen er subsidiert av staten gjennom leterefusjonsordningen og gunstige avskrivningsregler. Hensikten med leterefusjonsordningen er å øke letevirksomheten etter olje og gass på norsk sokkel. I praksis betyr dette at selskaper får tilbakebetalt store deler (78 prosent) av kostnadene for å lete etter olje og gass. Det gjør det langt mer lukrativt å lete etter fossile ressurser enn det normalt ville vært, fordi staten tar store deler av risikoen for letingen. Dette oppmuntrer selskaper til å holde et kjempehøyt letetempo, og er med på å holde petroleumsnæringa kunstig stor, på bekostning av andre næringer.

Avskrivningsregler - at bedrifter i Norge hvert år kan betale mindre skatt for maskiner og utstyr de har investert i, fordi disse over tid synker i verdi som en følge av slitasje og forelding - er noe alle bedrifter i alle næringer har. Slike avskrivinger skal foregå gradvis over like mange år som maskinene varer, men i oljebransjen er avskrivningsperioden langt kortere (6 år) enn i andre bransjer. Dette er en særbehandling oljebransjen nyter godt av. Dette er anslått å koste staten så mye som 20 milliarder kroner i året.

Begge disse ordningene reduserer risikoen oljeselskapene tar og stimulerer til vekst innenfor næringen. En slik politikk motstrider imidlertid våre klimapolitiske forpliktelser, og kan føre til store økonomiske tap på lengre sikt. Idag brukes omkring 30 milliarder norske kroner i året på oljesubsidier. Dette er penger som kunne vært brukt for å bygge opp grønne næringer som vi skal leve av i framtiden. Dersom klimaproblemet skal tas på alvor, brukes disse pengene på en næring som skal trappes ned - da er det mot sin hensikt å opprettholde oljesubsidiene.