Magasin

Forbud mot atomvåpen - uten fredsnasjonen Norge

05.07.2017

Fredag avsluttes forhandlingene om atomvåpenforbud i FN, men Norge og atomvåpenlandene er ikke med. Dette er hvorfor et forbud likevel kommer til å funke.

Tidligere generalsekretær Ban Ki-moon snakker for FNs generalforsamling.

Akkurat nå forhandler 123 land om et forbud mot atomvåpen. Sara Kristine Sortland Nes var observatør for Changemaker i de tidlige forhandlingsrundene, og Andreas Alexander Fosby er tilstede nå i de avsluttende rundene. På fredag får vi vite om de klarer å komme frem til et forbud. Vi venter i spenning, men dessverre er hverken Norge eller noen land som har atomvåpen med.

Andreas Alexander Fosby fra Changemaker er i New York nå der han følger forhandlingene i FN.

Utenriksminister Børge Brende og hans kompiser fra atomvåpenlandene er glade i å argumentere mot atomvåpenforbud. Et mye brukt argument er at forbudet ikke kommer til å ha noen effekt fordi atomvåpenlandene ikke er med i forhandlingene i FN.

Det finnes likevel mange eksempler på hvordan formelle, multilaterale avtaler spiller en viktig rolle for å endre holdninger, selv når stormaktene ikke deltar. Et eksempel fra nedrustningsfeltet er Genève-protokollen fra 1925 mot kjemiske våpen. Kjemiske våpen hadde blitt brukt i stor utstrekning i første verdenskrig, på tross av at de allerede var forbudt. Genève-protokollen ble et skritt på veien mot å forsterke tabuet mot kjemiske våpen, og mange mener den hindret en enda mer utbredt bruk av kjemiske våpen under andre verdenskrig. Den la dessuten grunnlaget for det internasjonale forbudet mot kjemiske våpen, som kom i 1993.

Det finnes likevel mange eksempler på hvordan formelle, multilaterale avtaler spiller en viktig rolle for å endre holdninger, selv når stormaktene ikke deltar.

Et annet eksempel er landminekonvensjonen fra 1997, en prosess som på flere punkter ligner prosessen for å forby atomvåpen. Den ble startet av sivilsamfunnsorganisasjoner, og kom ordentlig i gang da en gruppe land laget en egen forhandlingsgruppe uten vetorett og uten de mektigste landene. Avtalen de kom fram til åpnet for signaturer i 1997 og trådte i kraft i 1999. Nå har konvensjonen 162 statsparter. Det finnes fremdeles landminer i verden, men mindre enn før: Fra 1999 til 2014 var det en nedgang på 60% i minerelaterte dødsfall, og på denne tiden har 1,5 millioner miner blitt ryddet.

Veien mot atomvåpenforbud

  • 2007 - ICAN, Den internasjonale koalisjonen for å avskaffe atomvåpen, ble dannet 27. oktober.
  • 2013 / 2014 - Tre konferanser ble avholdt i Oslo, Nyarit og Wien om de humanitære konsekvensene av atomvåpen.
  • 2013 og 2016 - Åpne arbeidsgrupper i Geneve der land diskuterte hvorfor det trengs et forbud mot atomvåpen. Norge deltok.
  • 2016 - FNs generalforsamling stemte for å begynne å forhandle fram et forbud mot atomvåpen. 123 land stemte for, Norge stemte mot.
  • 27 - 31. mars 2017 - Første runde med FN-forhandlinger for et forbud mot atomvåpen. Norge deltok ikke.
  • 15. juni - 7. juli 2017 - Andre og siste runde av FN-forhandlinger for et forbud mot atomvåpen. Norge deltar ikke.

36 land har ikke signert landminekonvensjonen, blant annet USA, Kina og Russland. Disse landene har likevel endret praksis. Blant annet har Kina, Israel, Pakistan, Russland, Sør-Korea og USA sluttet å eksportere landminer. USA har tatt flere skritt: I 2011 erklærte de at de ikke lenger har miner i aktive våpenlagre, og i 2014 erklærte de at de ikke lenger vil produsere eller kjøpe landminer.

Kina er heller ikke med, men deltar på statspartsmøter, uttrykker støtte til avtalens humanitære målsetning, og støtter minerydding økonomisk. Kina sa i 2014 at de ikke hadde brukt landminer på ti år.

Det finnes altså tidligere erfaringer som tilsier at stater som ikke kan eller vil delta på atomvåpenforbudet allikevel vil bli påvirket av det. Målet med forbudet er ikke å nedruste med en gang, men å etablere et tabu mot atomvåpen. Det trengs, for i dag finnes det stater som mener det er legitimt å ha atomvåpen som del av sitt forsvar. Det finnes også banker som ikke ser noe problem i å investere i atomvåpen. Klart et atomvåpenforbud kan endre på dette!

SAVNER BRENDE: Da Sara Nes (nr. to fra høyre) og Mari Kvelvane (nr. to fra venstre) fra Changemaker dro til New York i mars savnet de og de andre norske organisasjonene Norge og Børge Brende.

Changemaker mener

  • For å skape en reell og universell atomnedrustning mener Changemaker det er nødvendig med et forbud mot atomvåpen. Et forbud må inkludere utvikling, produksjon, lagring og transport av atomvåpen, samt bruk og trussel om bruk. Norge har spilt en viktig rolle i arbeidet med konvensjoner om klasevåpen og landminer, og Changemaker mener at Norge bør spille en like viktig rolle i arbeidet med en tilsvarende konvensjon som forbyr atomvåpen.