Magasin

Dyre bivirkninger

26.09.2016

De nye medisinene mot hepatitt C er svært effektive og nesten helt uten bivirkninger. Men bare nesten.

Hepatitt C er en av verdens mest utbredte infeksjonsssykdommer. I motsetning til hepatitt A og B, finnes det ingen vaksine mot typen C. Resultatet er at det i dag er over 130 millioner mennesker som har sykdommen kronisk. Hepatitt C kan føre til skrumplever, leversvikt, kreft og i verste fall død. Årlig dør over en halv million mennesker som følge av den.

– Ofte tar det lang tid fra man er smittet til man får symptomer, og det kan gå mange år før man får plager. Men når man først får symptomer, er ofte leveren skadet allerede. Man kan bli sliten, kvalm, svimmel, susete og får vondt i magen. Huden kan også bli gul som følge av leversvikt, forteller lege ved Akershus Universitetssykehus Kristian Malme. Han er i tillegg lege for Leger Uten Grenser, og var i sin tid også med i Changemaker.

– Mange lever en lang periode med skrumplever og dårlig livskvalitet. Det er ikke noe godt liv, sier Malme.

Hepatitt C smitter gjennom blod, sex, fra mor til barn og gjennom urene injeksjoner. Den vanligste måten å bli smittet, er gjennom utrygg sprøytebruk, urent medisinsk utstyr og blodoverføringer.

– Derfor er det også en del stigma knyttet til sykdommen, som er med på å gjøre at mange pasienter kvier seg for å gå til legen, sier Malme.

Kan bli frisk

Leger Uten Grenser estimerer at ca. 90% av tilfellene med Hepatitt C kan kureres med behandling. Problemet er at medisinen som brukes i dag er utdatert og full av bivirkninger. Og de nye medisinene er altfor dyre.

– Problemet med den gamle medisinen er at den gis i sprøyteform, og i tillegg gir den store bivirkninger, deriblant psykiske plager, muskelsmerter og feber. Noen blir så dårlige at de ikke klarer å stå ut løpet, og noen er for syke til å overhodet starte behandlingen, forklarer Malme.

I løpet av de siste årene har flere nye hepatitt C-medisiner kommet på markedet. Disse har vist seg å være svært effektive og med betydelig mindre bivirkninger. De nye medisinene kommer i pilleform og koster i Norge opp mot 900 000 kroner for en hel kur. Ja, du leste riktig, 900 000 kroner. Prisen på medisin blir forhandlet frem for hvert land, avhengig av landets betalingsevne. Men selv i lavinntekts- og spesielt mellominntektsland, hvor hepatitt C er mer utbredt, er prisene fremdeles absurd høye. Problemet gjør seg særlig gjeldende i mellominntektsland der noen er kjøpesterke og kan betale mer for medisin. Dermed kan legemiddelselskapene forhandle frem høyere pris på bekostning av de som ikke har råd.

– Motivet er vel at de skal tjene penger. Jeg forstår at de må tjene tilbake noe av det de har investert, men den prisen vi ser på medisinene i dag er en helt ugrei pris, mener Malme.


Shaukat (30) fra Abidabad er inne i sin første uke av hepatitt C-behandling og sjekker hvordan han reagerer på behandlingen.
(Foto: Sa'adia Khan/MSF)

Dyre medisiner

Hvorfor er det slik, lurer du kanskje på? Overprisede medisiner til svake grupper. Det hele koker ned til patenter og lisenser. Legemiddelselskapene som utvikler de nye medisinene får enerett på produksjon (vanligvis i 20 år) når de tar patent. Det betyr at de kan ta den prisen de vil, fordi etterspørselen er stor – og konstant.

I Pakistan, der nesten en million mennesker har hepatitt C, koster behandlingen 15 000 kroner. På private sykehus er den enda dyrere. I 2014 og 2015 alene, tjente utviklerne av den mest brukte medisinen, Gilead, 130 milliarder kroner på medisinen.

Helsestasjoner

Malme har vært i fire land med Leger Uten Grenser. DR Kongo, Guinea, Pakistan og Haiti. Siste utsending var til Pakistan, der han i to måneder jobbet med et Hepatitt C-prosjekt i Karachi. Der har de startet å ta i bruk de nye Hepatitt C medisinene på et helsesenter de selv driver. Målet med prosjektet er å vise de pakistanske myndighetene at tiden er moden for å ta i bruk de nye medisinene for Hepatitt C, at køene i helsesystemet kan løses på enklere måter, og at man kan ta utgangspunkt i helsestasjoner og primærhelsetjenesten.

– Pakistan har i dag et nasjonalt hepatitt C-program. Problemet er at det fungerer veldig dårlig. De bruker de gamle medisinene, de går tom for medisin, det er ventelister og behandlingen når ikke frem i mange tilfeller, sier Malme.

Ved helsestasjonene er de ansatte trent opp i å gjenkjenne hepatitt C-symptomer. Målet er at pasienten fortere skal få en riktig diagnose og dermed også en behandling. Men sykdommen medfører også en del psykiske plager. Derfor tilbyr Leger Uten Grenser sin helsestasjon også psykolog og samtalegrupper.

Leger Uten Grenser dokumenterer all aktivitet ved helsestasjonene svært nøye, slik at de kan få større gjennomslagskraft når de legger frem resultatene for pakistanske myndigheter. Målet er å vise myndighetene at lokale helsestasjoner ett steg nærmere en friskere befolkning.

Etisk ansvar

Etter fire utenlandsopphold for Leger Uten Grenser har Malme selv sett legemiddelindustriens praksis. Han håper ting vil endre seg i fremtiden.

– Jeg skulle ønske at de som utvikler medisiner for visse typer sykdommer viste et større etisk mot, ved å tillate at andre fikk kopiere medisinen. Eller at patentene gikk ut fortere, sier Malme. At de tok et moralsk og etisk ansvar ved å være en del av legemiddelindustrien.

– Slik det er nå, er det helt urimelig, sier han.

Visste du at...?

  • Det ikke finnes en vaksine mot hepatitt C?
  • Sykdommen kan smitte mellom mor og barn?
  • Det kan ta lang tid fra du får sykdommen, til du oppdager symptomer?
  • At én million mennesker omkom på grunn av hepatitt C i 2014 og 2015, mens Gilead, som produserer den mest effektive medisinen, i samme periode tjente 130 milliarder kroner?
Leger Uten Grenser gjennomfører en helsefremmende workshop for å øke bevisstheten blant elever om Hepatitt C i en av sine klinikker i Karachi Pakistan.
(Foto: Sa'adia Khan/MSF)