Magasin

Et okkupert liv

05.12.2016

– Selv om vi daglig opplever undertrykkelse, og vi er sinte, vil vi aldri oppnå fred hvis vi dreper sønnene eller familiemedlemmene til våre naboer, sier palestinske Rashed Khudiri (34) når jeg spør ham om væpnet motstand noensinne var et alternativ.

Vi sitter i den parkerte bilen hans, og jeg ser bort på husene til de nærmeste israelske naboene noen hundre meter unna. Vi er i landsbyen Fasayil i Jordandalen, som er i de palestinske områdene. Her har Jordan Valley Solidarity base, en palestinsk ikkevoldelig motstandsbevegelse, og Rasheds ubetalte fulltidsjobb. De jobber for at palestinere ikke skal flytte fra Jordandalen, et av Palestinas mest fruktbare områder, og helt sentralt for en fremtidig selvstendig palestinsk økonomi. I 1967 bodde det 320 000 palestinere i området, nå bor det kun 56 000. I dag er nemlig nesten 87% av dalen under område C, etter oppdelingssystemet som kom med Oslo-avtalen, som betyr at det er under full israelsk kontroll. De siste årene har stadig flere palestinere valgt å flytte inn til byene, som for det meste ligger i område A og er under de palestinske myndighetenes kontroll. Der er livet enklere og tryggere for palestinere.

Det er store kontraster mellom palestinere og israelere når det gjelder levestandard og rettigheter i område C. Palestinerne lever under israelsk militær lov.

Jordan Valley Solidarity har bygget seks skoler rundt om i Jordandalen, med hjelp fra palestinske og internasjonale frivillige. Fire av dem er i drift, mens to av dem har blitt revet av det israelske militæret, forteller Rashed i en av de mange forelesningene han holder for internasjonale grupper.

Israelerne i område C lever i egne oaselignende, inngjerdede og høyt sikrede nabolag fordelt utover det palestinske ørkenlandskapet. Her er skolene i vest-europeisk standard. Israelere flytter til Jordandalen fra hele verden. En av grunnene til denne flyttingen er at enkelte mener Gud har gitt dem disse landområdene. Andre grunner kan være de økonomiske fordelene og den høye levestandarden. Her er de blant annet sikret gode skoler, ordentlig helsehjelp og billigere eiendom og hus – gjennom kompensasjon fra den israelske staten. Det er større økonomiske fordeler for en israeler å bo i Jordandalen enn på israelske områder, men disse israelske bosettingene er ulovlige etter internasjonal lov.

– Jo flere av oss som flytter vekk fra landsbyene i Jordandalen og inn til byene, desto mer land vil Israel konfiskere. Når siste palestinske familie i en landsby gir opp, står israelske myndigheter klare for å bygge en ny bosetting eller militærbase, sier Rashed når vi kjører ut av landsbyen.

Den israelske bosetningen Yitav har skrevet velkommen på en gammel bulldoser som rev ned palestinske hjem i 1967. Foto: Emeline Pischedda.
Den israelske bosetningen Yitav har skrevet velkommen på en gammel bulldoser som rev ned palestinske hjem i 1967. Foto: Emeline Pischedda.

Han har fått et tips om at det trolig blir militærtrening i dag i nærheten av palestinske landsbyer og beiteområder. Vi kjører nordover i Jordandalen, som ligger omtrent to timer fra Jerusalem og 250 meter under havnivået. Dalen ligger lengst øst på Vestbredden i Palestina, og strekker seg fra toppen av Dødehavet og videre opp langs grensen til Jordan. Området er stort, omtrent 30 prosent av Vestbredden. Det er et av de mest fruktbare stedene i regionen, og den største kilden til drikkevann der.

To tredjedeler av vannet brukt i Palestina og Israel kommer fra Jordandalen, og i generasjoner har bønder dyrket disse frodige jordene. Nettopp på grunn av alt dette er full tilgang til Jordandalen helt essensielt hvis Palestina skal kunne bli en egen, selvstendig stat. Uten Jordandalen kan ikke en palestinsk økonomi fungere.

Palestinerne som bor i område C lever med begrenset eller ingen vann- og elektrisitetstilgang. Dette skyldes at vann- og elektrisitetsforsyningen er styrt av Israel. I tillegg må enhver bygging eller utbygging av palestinske hjem bli godkjent av israelske myndigheter. Svært få har en reell mulighet til å få byggetillatelse av de israelske myndighetene, noe som har ført til at det israelske militæret svært ofte river ned palestinske hjem og gårder ettersom disse blir sett på som ulovlige bygg etter israelsk militær lov. Siden vannkabler, dype nok brønner og strømførende ledninger ofte også er ulovlig i område C ifølge denne loven, lever mange palestinere i telt-lignende hus med solcellepaneler og store mobile vanntanker. Bare i februar i år ble 70 palestinske hjem i Jordandalen revet ned av israelske styrker.

Ukentlig reiser Rashed på besøk til forskjellige landsbyer i Jordandalen for å vise sin støtte og for å oppdatere seg på deres situasjon. Vi ble med på denne kjøreturen, og på vei inn i den første landsbyen stoppet vi ved en ødelagt lekeplass.

Lekeplassen ble revet ned av israelske styrker av "sikkerhetsgrunner".
Lekeplassen ble revet ned av israelske styrker av "sikkerhetsgrunner". Foto: Emeline Pischedda.

– Vi i JVS hadde i samarbeid med organisasjonen Save the Children bygget en barnehage ved siden av denne lekeplassen, sier Rashed.

Vi kan se rester av lekeplassen, men kun noen mursteiner fra stedet der barnehagen pleide å ligge.

– Israelske militære rev det ned på grunn av noe de kalte for «sikkerhetsgrunner», sier Rashed.

Vannmangel

Det er nok av naturlige vannkilder i Jordandalen til å dekke langt over behovet til alle palestinere og israelere som bor i dalen. Likevel er vannmangel et av de aller største problemene for palestinere. Brønnene er tørre eller kun fylt av saltvann, og områdene blir seende mer og mer ørkenaktige ut.

Dette problemet er en konsekvens av en israelsk lov som gjelder i område C, som sier at palestinere ikke har lov til å grave vannbrønn dypere enn 150 meter, mens israelerne som bor i de samme områdene har lov til å grave brønnene sine helt ned til 800 meter. Men 150 meter er ikke dypt nok til å få tak i friskt drikkevann. Selv i palestinske hjem hvor det er installert vannkabler, åpnes det kun for vanntilførsel to ganger i uken.

56 prosent av Jordandalen, inkludert områder som går gjennom palestinske landsbyer, åkre og beiteområder, er erklært israelsk militært område, hvor militærtrening ofte foregår. Dette er markert med gule murblokker langs veiene, hvor det står skrevet «DANGER FIRING AREA ENTRANCE FORBIDDEN».

Disse blokkene, som markerer israelske militære soner, er å se langs veiene omtrent hvert femte minutt i Jordandalen. Her foran en landsby. Foto: Emeline Pischedda.
Disse blokkene, som markerer israelske militære soner, er å se langs veiene omtrent hvert femte minutt i Jordandalen. Her foran en landsby. Foto: Emeline Pischedda.

Til tross for at Jordan Valley Solidarity ikke består av mange mennesker, viser de støtte til palestinske familier rundt om i Jordandalen. De rykker ut når det oppstår husrivninger, konfiskering av vanntanker, militærtrening ved landsbyer eller annen trakassering, for å vise støtte og dokumentere hendelsene. For de familiene som daglig lever i denne utryggheten, er JVS det nærmeste de kommer et sikkerhetsnett. Ikke mange palestinere orker å bli under disse levekårene, spesielt ikke de med barn. 264 000 palestinere har flyttet i løpet av de siste 49 årene.

Rashed er en av mange palestinske optimister. Selv etter mange år under okkupasjon, har de et slags ukrenkelig håp om at de en dag kan leve i frihet uten daglig undertrykking. Det er optimistene som orker å stå i motstandskampene. Det er ofte optimistene som blir værende i de uttynnede palestinske landsbyene, selv om de omringes av militærbaser, bosettinger, «check points» og militær trening. Et ukrenkelig håp blandet med en god dose galgenhumor. Slik kan man beskrive Rashed, selv om han selv ikke ble værende i område C. Han flyttet derfra til en av byene i område A nord for Jordandalen da han var barn, fordi foreldrene var bekymret for deres sikkerhet og skolegang. I byen var det mer vann og elektrisitet, skoler og generelt en tryggere hverdag, uten husrivninger og militære øvelser. Da Rashed ble eldre, kunne han og søsknene nesten ikke tilgi foreldrene for å ha valgt å «gi opp». Søskengjengen vet at for hver palestinske familie som flytter fra Jordandalen og til byene, blir risikoen større for at større deler av palestinsk land blir konfiskert av Israel.

Rashed har som mange andre palestinere som driver med solidaritetsarbeid, vært arrestert og fengslet flere ganger av israelske myndigheter, eller fått kamera og datamaskin konfiskert. Han var en gang fengslet i ett år og to måneder, da de kom med falske beskyldninger om at han deltok i væpnet motstand. Den fredelige motstandskampen til JVS går derimot ut på å gjenoppbygge hus, bygge skoler, biblioteker, barnehager og lekeplasser, dokumentasjonsarbeid og å holde foredrag om situasjonen for palestinske og internasjonale.

8. august i år ble fem nye hjem revet i Jordandalen. Rashed, resten av Jordan Valley Solidarity og andre frivillige, fortsetter å gjenoppbygge husene.

Jamilla og Fadia jobber som frivillige for Jordan Valley Solidarity. Her lager de miljøvennlige og økonomiske gjørmemurstein som senere vil bli brukt til å gjenoppbygge hus, skoler, eller lignende. Tanken bak er blant annet at materialet er enkelt å gjenbruke om et bygg skulle bli revet. Foto: Emeline Pischedda.
Jamilla og Fadia jobber som frivillige for Jordan Valley Solidarity. Her lager de miljøvennlige og økonomiske gjørmemurstein som senere vil bli brukt til å gjenoppbygge hus, skoler, eller lignende. Tanken bak er blant annet at materialet er enkelt å gjenbruke om et bygg skulle bli revet. Foto: Emeline Pischedda.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Changemakermagasinet 3/2016. Du får fire utgaver i posten hvert år ved å bli medlem.