Magasin

Hva vil Trump bety for verden?

20.01.2017

I dag er dagen her, dagen Donald Trump blir innsatt som USAs nye president. I Changemaker har vi prøvd å spå litt i fremtiden, om hva vil det egentlig bety for resten av verden å ha Trump som en av verdens mektigste mennesker.

Donald Trump. Foto: Gage Skidmore (Wikimedia, CC)

Etter mange måneder med spennende, og til tider sjokkerende og uvanlig valgkamp, ble mange svært overrasket da valgresultatene var klare. Til tross for Hillary Clintons nesten 2,9 millioner folkestemmer over Trump, vant han med flere valgmenn enn motstanderen.

Både i og utenfor USA har Trumps seirer skapt en bølge med bekymring for fremtiden. Mannen som for det meste ble latterliggjort under valgkampen, skal nå tas på alvor. Men så kan man lure på i hvilken grad vi her i Norge kommer til å merke det politiske skifte i USA, og kan vi vite allerede nå hvordan Trump kommer til å påvirke utenrikspolitikken fremover? Vi snakker jo om mannen som blant annet har sagt han ikke tror på global oppvarming, vil ødelegge Iran-avtalen og satte spørsmålstegn ved om USA skal være en del av NATO, noe forsvarsalliansen er helt avhengige av.

Vi tenkte det var lurt å spørre en som har ordentlig peiling på USA, nemlig Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved freds- og konfliktstudier og internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole, om hva vi kunne forvente oss fremover. Trump har vært spesielt selvmotsigende som politiker, og det har ikke vært enkelt å vite konkret hva Trump kommer til å satse på som president. Restad forteller imidlertid at mye vil bli tydeligere de første hundre dagene etter en ny president blir innsatt.

– Det er ofte i løpet av den tiden at den nye presidenten setter sin agenda. Så det er vel de første tre månedene at vi vil se hva det er de satser på og ikke satser på.

Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved freds- og konfliktstudier og internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole. Foto: Emeline Pischedda
Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved freds- og konfliktstudier og internasjonale studier ved Bjørknes Høyskole. Foto: Emeline Pischedda

Utenrikspolitisk har det vært usikkert hvor Trump egentlig står. Han har både blitt kalt isolasjonist, blant annet fordi han ønsker at USA ikke lenger skal ha rollen som verdenspoliti som blander seg inn i andre lands politikk. Samtidig har han kommet med flere motsigende utsagn, hvor han hinter til mer innblanding fra USAs side.

– Han har vært mer fokusert på en smalere definisjon av hva han mener USA bør gjøre i verden, sikkerhetspolitisk. Men der henger det ikke helt på greip, for på den ene siden høres det ut som han vil at USA skal gjøre mindre og allierte gjøre mer, men på den andre siden så sier han ting som ”vi skal bli kvitt IS”, som jo ville vært en massiv operasjon, sier Restad.

– Jeg tenker at det isolasjonist-begrepet er veldig misbrukt. Det kommer ikke til å skje, og det er ikke noe ekte utenrikspolitisk tradisjon i USA heller, det er bare et begrep som folk bruker og ikke forstår hva betyr.

Trump har vært ganske inkonsekvent i sikkerhetspolitikken, så derfor må vi bare følge med videre på hvordan regjeringen hans blir. Etterhvert som regjeringen er klar vil bildet bli langt tydeligere på hva slags utenrikspolitikk de vil føre. Økonomisk har Trump derimot vært ganske konsekvent.

– Det han har sagt at han er for, er mer proteksjonisme og mindre frihandelsavtaler. Men det i seg selv er veldig sjokkerende. Det er USA som leder den økonomiske verdensordenen som er basert på frihandel. Så det vil være en kjempestor endring hvis han gikk inn for det. Da ville han ødelegge den verdensordenen som USA selv har satt opp.

Selv om Trump har uttalt at han ønsker USA skal gjøre mindre utenrikspolitisk, har mange påpekt likheter mellom George W. Bushs regjering og Trumps fremtidige regjering. Er du enig i det?

– Vi vet ikke enda. Men noe han har gjort, som er urovekkende, er valget av Stephen Bannon som en av hans seniorrådgivere, som er en høyrenasjonalist. Og valget av Michael Flynn, tidligere general, som nasjonal sikkerhetsrådgiver. De er mye mer ekstreme enn Bush.

Høyreekstreme Steve Bannon er en av de mer kontroversielle personene Trump har med i sin innerste krets. Foto: Don Irvine (Wikimedia, CC)
Høyreekstreme Steve Bannon er en av de mer kontroversielle personene Trump har med i sin innerste krets. Foto: Don Irvine (Wikimedia, CC)

Flynn ble sparket ut av Obama administrasjonen, fordi han regnes som radikal og farlig. Han har tidligere også kommet med urovekkende uttalelser om islam, og han blir sett på som å være besatt av hvor farlig islam er. Begge er allerede valgt ut av Trump, og disse stillingene trenger ikke å godkjennes av Senatet.

Lett påvirkelig

– Man sier ofte at den Trump snakket med sist, det er den meningen han plutselig har. Derfor er det spesielt viktig hvordan rådgivere han får, siden han ikke ser ut til å ha noen sterke meninger selv. Men Trump snur hele tiden, så det er umulig å vite i hvordan retning det går, forteller Restad.

– Vanligvis har man tro på at presidenten selv har evne til å ta gode avgjørelser når han får all informasjon. Men vi vet ikke om Donald Trump er interessert i å få all informasjon.

Tradisjon tro, får presidenten daglige etterretnings -og nasjonale sikkerhetsorienteringer. Disse har derimot Trump sagt nei til å få, og etter mye bekymringer rundt dette uttalte han i et intervju i desember at han er en intelligent person og ikke trenger daglige etterretnings orienteringer. Derimot har visepresidenten, Mike Pence, tatt dem imot.

Vi vet ikke om Donald Trump er interessert i å få all informasjon

– Pence er oppdatert, men Trump er ikke oppdatert, kommenterer Restad.

Iran-avtalen

Under valgkampen kritiserte Trump Iran-avtalen gjentatte ganger og truet med å gå bort fra avtalen om han ble valgt. Likevel, er det egentlig realistisk at Trump vil trekke den tilbake?

– Trump har jo sagt det. Samtidig er det ikke bare en avtale mellom USA og Iran. Det er jo også en avtale mellom EU-land og Russland. Det er mye mer komplisert enn at ”nå sier USA at Iran-avtalen er over og så er den over”.

– Om han nå blir fortalt hva avtalen handler om og så endrer mening, det vet vi ikke, det blir jo bare spekulering. Det er ikke sikkert han er interessert i å egentlig vite hva avtalen handler om. Han virker ikke så nysgjerrig, fortsetter Restad.

NATO

En annen av Trumps uttalelser som skapte mye uro, særlig for europeere, var da han truet med at USA ikke ville stille opp for NATO dersom Europeiske land ikke øker deres andel til NATOs forsvarsutgifter. I midten av november hadde derimot Trump og NATO-sjef Jens Stoltenberg en samtale om forsvarsalliansens fremtid som virket mer forenende i så måte?

– Han har ringt NATO og snakket med Jens Stoltenberg, og vært veldig positiv ovenfor NATO. Igjen så er han veldig påvirkelig, og han har evnen til å skifte mening, sier Restad.

Hvordan blir forholdet til NATO? Her sjefen selv, Jens Stoltenberg, og utenriksminister under Obama, John Kerry.

Så USAs stilling i NATO er ikke nødvendigvis så usikker?

– Det kommer sikkert bare til å bety at nå må NATO-land øke litt på forsvarsbudsjettet. Som jo har vært et krav fra USA i mange, mange år. Trump kan sikkert da si at det er en seier, også trenger han ikke å snakke om det som var alvorlig. Som var at han satte spørsmålstegn ved artikkel fem, og om USA skulle være en del av NATO. Noe som ville betydd oppløsningen av alliansen, forklarer Restad.

Miljø

Etter Donald Trumps mange uttalelser om hans mistro til global oppvarming, representerer hans innsettelse som president i USA en stor utfordring for klimabevegelser og for det internasjonale klimasamarbeidet. Han utalte under valgkampen sin at han skulle kansellere klimaavtalen og stanse all støtte fra USA til FNs arbeid mot global oppvarming.

I slutten av november var det derimot en mer usikker Donald Trump som snakket om klimaavtalen med The New York Times. Han uttalte at han ikke hadde bestemt seg enda, og at han foreløpig holder alle mulighetene åpne angående Parisavtalen.

Mange i klimabevegelsen er likevel redde for at Trump vil stoppe opp eller reversere det Obama har gjort på klimafronten. Til tross for manges ønsker om at Obama kunne beskytte sin politiske arv ved å ”låse” dem på et vis, er ikke dette mulig, opplyser Restad.

– Særlig ikke det som er ”utøvende ordre”, for det kan jo neste president bare reversere.

– Det virker som Obamas strategi er å prøve å ha et tett samarbeid med Trump frem til 20. Januar. Han har sikkert tenkt at jo mer jeg møter han og snakker med Trump jo mer får jeg påvirket han. Han har allerede snakket med han om Obamacare, sier Restad.

For eksempel i klimaspørsmål er det veldig viktig at man presser politikerne sine

Mange virker bekymret over tiden fremover med Donald Trump som USAs president. Etter hans uttalelser om innvandring og massedeportering, krenkelser mot kvinner, latterliggjøring av funksjonshemmede og ønsker om å ødelegge Obamas helsereform, er det vanskelig å forutse hvordan hans retorikk og politikk vil være som president. Men bør vi være bekymret?

– Man skal ikke ta ting for gitt. Man har ikke alltid gode ledere, det er ikke alltid at den politikken som utfalles er den riktige. Og da er det viktig å engasjere seg. Å engasjere seg i det man selv synes er viktig. Å bli med i Changemaker eller i en annen organisasjon, og jobbe for den politikken man mener er bra. Fordi av og til får man dårlige ledere, og da er det viktig at de hører fra alle i det landet man bor i, om det er USA eller Norge, sånn at man har alle de stemmene som trengs for å få den politikken man faktisk trenger.

– For eksempel i klimaspørsmål, så er det veldig viktig at man presser politikerne sine. Så det er viktig at man engasjerer seg, for man kan gjøre en forskjell, avslutter Hilde Eliassen Restad.

Foto i topp: Gage Skidmore (Wikimedia, CC)