Magasin

Mulighetenes mann

22.03.2017

Leo Ajkic mottok nylig Fritt Ords honnørpris for sitt arbeid med dokumentarserien «Flukt». Aller helst vil han at folk finner sine egne meninger og ikke automatisk følger hans.

Leo Ajkic

– Du vet ka eg menar, heftig shit, kommer det fra en engasjert Leo Ajkic (33). Vi er midt i en av hans karakteristiske tankerekker som vi så gladelig lytter til. På bosninsk-bergensk nærmest flyter ordene ut ham, fra ett tema til et annet, og før du vet ordet av oppsummerer han med noe helt annet, og alt gir mening.

Changemaker møter Leo på cafeen Tamara på Grunerløkka i Oslo. Han har allerede hatt en full arbeidsdag med opptak for en helt ny TV-serie som kommer på NRK. Og nå er han altså midt i en tankerekke av typen «heftig shit», men det skal vi komme tilbake til litt senere.

Leo Ajkic

  • Født i Bosnia, og kom til Norge som flyktning i 1994
  • Ansatt i NRK siden 2010
  • Blant annet jobbet i «Banden på P3» og «Trygdekontoret» på NRK3
  • Har vært programleder for «Leo og de utstøtte», «Leo og u-landslaget» og «Typen til».
  • Nå aktuell med «Flukt» som er en dokumentarserie i fem deler produsert av Pandora films for NRK.
  • Hoppa gjennom Changemakers behovspyramide i forsøk på å slå ut grunnpilaren vann uten å påvirke resten av faktorene. Anledningen var P3s 100-timers sending til inntekt for TV-aksjonen og Kirkens Nødhjelp i 2014.

Muligheter

Leo var selv syv da han og familien la ut på flukt fra Jugoslavia. Rundt dem eksploderte granater. Den ikoniske broen i hjembyen Mostar sprenges over elven Neretva. Slike minner fester seg i et syv år gammelt barn. De voksnes alvorlige samtaler. Usikkerheten. De fire årene familien var på flukt før de kom til Norge og Løvstakken i Bergen. Men minnene fra den gang er ikke bare triste. Barn er ofte sterkere enn det man kanskje gir dem cred for.

– Bare timer etter at de har vært i livsfare i en båt på middelhavet løper de rundt og leker, sier Leo. Og vi ser det jo også selv i den siste episoden av «Flukt», der kalde, forskremte barneøyne bare timer etter er fulle av varme, lek og latter. Det er håp i barn som vi voksne kan lære av.

Selv gikk Leo på seks ulike skoler fra han var seks år. Men i stedet for å se på situasjonen som et problem, ser Leo det fra en annen vinkel. Han sier:

– Jeg hadde 180 klassekamerater. Hvem andre kan si det?

Livets trening, kaller han det. Kanskje det er derfor han så lett får folk i snakk, hans naturlige sosiale trening. Hans evne til å se enkeltmennesker i stedet for grupper, hudfarger og stereotypier.

– Når du blir kjent med folk får du også interesser for deres sak. Du trenger ikke være et barn eller å ha barn selv for å bry deg om barns utdanning, sier Leo. Kanskje husker du selv din barndom, eller kanskje du tenker på naboens barn.

– Jo flere mennesker du møter, forskjellige livssituasjoner, jo mer danner du deg et bilde og blir mer opptatt av mennesker og samfunn, sier Leo.

Jeg liker å si til folk: Tenk fra ditt ståsted. For jeg har ikke lyst til at folk skal tenke som meg, men ha sine egne tanker og meninger.

– Leo Ajkic

Viktige ord

Gjennom dokumentarserien ønsker Leo å rette fokus på at de 34 000 flyktningene som hver dag finner veien til Europa ikke nødvendigvis representerer 34 000 problemer, men 34 000 muligheter.

For dette arbeidet fikk Leo nylig Fritt Ords Honnørpris. En høythengende bekreftelse og 100 000 kroner for solid arbeid. Juryen hyller Leo for ny innsikt i selve fluktprosessen og nytt syn på diskusjonen. Selv håper han serien er med på å gi folk egne tanker og egne meninger.

– Jeg liker å si til folk: Tenk fra ditt ståsted. For jeg har ikke lyst til at folk skal tenke som meg, men ha sine egne tanker og meninger. Hvis du selv var en flyktning og kom til et fremmed land, hvordan ville du bli møtt?

I tillegg ønsket de å vise det motsatte av hva media i stor grad gjør, som er å umenneskeliggjøre folk, putte dem i grupper og å knytte dem til et problem. Ta bare en titt i avisenes kommentarfelter - hvilken stemning er det avisene skaper? Og hva godt gjør det? I stedet ønsket Leo og produksjonsselskapet Pandora Film å vise enkeltmennesker med forskjellige historier, egenskaper, kunnskap, goder og ressurser - hvis de blir brukt riktig.

– Er det noe også vi kan gjøre for å bidra til mennesker på flukt?

– Ja, og det er det alt for lite snakk om. Det er ingen kampanjer som sier «ta ansvar hvis du har lyst». Det er mer snakk om at vi skal donere penger, sier Leo. Han oppfordrer folk, du og jeg, til å gjøre så mye som mulig også selv. Vi er allerede verdensmestere i å være medlem i humanitære organisasjoner. Men hva med å si «hei» og «velkommen»? Invitere en nyankommet hjem. Kanskje hjelpe til slik at de kommer seg på plass i samfunnet?

– Du trenger ikke være med i en fadderordning for å være en fadder, påpeker Leo.

La dem leke

Tilbake til tankerekken. Den startet med et prosjekt Leo kom over da han gjorde opptak til dokumentarserien «Flukt»: 'Frokost for utdanning', som går ut på at elever får frokost når de kommer på skolen, slik at barna ikke må jobbe for å få penger til frokost. Nest etter mat og klær, gjelder det å gi barna det de trenger: Læring og lek. Så fort som mulig, påpeker Leo. Spesielt jenter. Spesielt eldre jenter.

– Selv innvandringsskeptikere må være enig i det, for med utdanning, blir det tatt smartere valg og med tiden gir det færre barn, påpeker Leo. For der kvinnene er utdannet, har man bedre samfunn og en større kvalitet på oppdragelsen. Leo ber ikke om mye. Men dette ønsker han seg sterkt:

– La barna få bli i utdanningen slik at de ikke må bli voksen og selvstendig for tidlig.

Nettopp dét gjorde de i en landsby i India: De begynte å utdanne befolkningen, og antall fødte barn per kvinne gikk fra 5 til 2,3. Det er fakta. Det er heftig shit.

– Du vet ka eg menar.

Leo Ajkic
I den populære TV-serien Flukt følger vi Leo Ajkics reise til sørlige-Europa hvor 34 000 flyktninger ankommer hver dag. Leo ønsker blant annet å vise at disse menneskene ikke er problemer, men heller mange muligheter. (Foto: Emeline Pischedda)