Magasin

Sårt trengt gjeldsslette-mekanisme

15.09.2016

Mange av verdens land er så tynget av gjeld at de står i fare for å havne i gjeldskrise. Da er det befolkningen som vil sitte igjen med den høyeste prisen å betale. Hvilken resept kan skrives ut for å forhindre at det skjer, og for å kurere krisene?

F.v. Diego Vaula Foss, Peter Ringstad, Tuva Krogh Widskjold, Hanne Sofie Lindahl og Ida Tengesdal

– Nå er vi ikke lenger i stand til å betjene gjelda vår, kunngjorde den mexicanske finansministeren Silva Hertog i august 1982. Med dette fikk Mexico den tvilsomme æren av å være første land ut i den omfattende gjeldskrisa som rammet mange utviklingsland på 80-tallet. I løpet av de 34 årene siden den gang har land over hele verden gått i deres fotspor og havnet i gjeldskrise.

Nå er vi ikke lenger i stand til å betjene gjelda vår

– Silva Hertog, finansminister i Mexico (1982)

Befolkningen må betale

Og det ser ikke ut til å ta slutt: I dag er 108 land i verden kritisk gjeldstynget, i følge en rapport fra den tyske gjeldsorganisasjonen Erlassjahr. Veien fra å være kraftig gjeldstynget til å havne i en reell krise er ikke lang, så det er svært alvorlig at antallet land som står i fare er så høyt.

Blant de negative konsekvensene en gjeldskrise fører med seg, ser vi blant annet en tendens til økende uro i samfunnet, både sosialt og politisk. Fordi landet blir nødt til å prioritere penger til nedbetaling av lån, vil andre poster på statsbudsjettet som helse, utdanning og infrastruktur bli forsømt, og dette er det først og fremst befolkningen som blir rammet av. Det er nettopp befolkningen som virkelig kjenner gjeldens regning på kroppen.

Stort behov for overordnet rammeverk

Puerto Rico er et land som sliter med en stor, ubetalbar gjeld. Det siste året har den karibiske øystaten, som egentlig tilhører USA, misligholdt en rekke nedbetalinger, og i stedet brukt pengene på offentlige tjenester, for å unngå at innbyggerne lider. Argentina og Hellas er andre kjente eksempler på land som har slitt med enorm gjeld de siste årene. Ikke minst viste finanskrisen i 2008, med den påfølgende gjeldskrisa, hvor omfattende og globale gjeldsproblemer kan utvikle seg til å bli.

Krisene viser et tydelig behov for rammeverk som kan løse krisene før de inntreffer for hardt. FN har i flere år diskutert muligheten for å innføre en uavhengig og rettferdig gjeldsslettemekanisme. Denne vil kunne skrive ut den beste resepten til et land som lider av høy gjeld, og kurere krisene.

Gjeld

  • Gjeldskrise – oppstårnår et land ikke lenger eri stand til å betjene sinutenlandsgjeld.
  • Illegitim gjeld – gjeld somstammer fra tidligereautoritære regimer, er blittbrukt til undertrykkendeformål, eller av andregrunner ikke har kommetbefolkningen til gode, erillegitim.

Gjeldsslettemekanismens resept

Målet for en slik gjeldsslettemekanisme er å finne en rettferdig løsning på krisa. Det gjøres ved at mekanismen tar for seg all gjeld som landet har, og vurderer om den er legitim. Legitime lån behandles videre, i mens illegitime lån slettes.

Gjeldsslettemekanismens viktigste funksjon er videre å gjøre gjeldsbyrden bærekraftig. Landets forpliktelser overfor sine innbyggere settes først, og hvor mye ressurser som kreves for å ivareta deres rettigheter er med på å avgjøre hvor mye gjeld landet er i stand til å betale tilbake til sine kreditorer.

På denne måten forsøker gjeldsslette mekanismen å håndtere krisen på en måte som er uavhengig og rettferdig, både for landet og for kreditorene. Men aller viktigst tar den hensyn til landets befolkning, og sikrer at de får en rettferdig løsning på gjeldskrisa.

Arbeidet med å få på plass en gjeldsslettemekanisme går fremover, men det går for sakte

– Håvard Skogerbø, leder av politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt i Changemaker

Arbeidet fortsetter

I FN fortsetter arbeidet med gjeldens resept. Det ble senest i 2015 stemt over og vedtatt ni prinsipper som skal danne grunnlag for en rettferdig gjeldsslettemekanisme. Skuffende nok stemte Norge avholdende.

– Arbeidet med å få på plass en gjeldsslettemekanisme går fremover, men det går for sakte, mener Håvard Skogerbø, somer leder i utvalget for gjeld og kapitalflukt i Changemaker. Han mener også at Norge bør være en aktiv pådriver i arbeidet, og ikke stemme avholdende i slike saker. Gjeldskriser må løses før de rammer befolkningen, og for å gjøre det trengs en god resept.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i Changemakermagasinet 3/2016. Vil du ha magasinet hjem i postkassa fire ganger i året kan du enkelt bli medlem ved å sende CHANGEMAKER til 2242 (koster 50 kroner).