Magasin

Skal vår solidaritet stoppe ved Svenskegrensen?

29.01.2015

- Krisen i Syria er en ekstraordinær situasjon. Vi mener at Norge er et av de landene i hele verden som har forutsetning for å gjøre en ekstra innsats, sier Ina Tin, seniorrådgiver i Amnesty International med Midtøsten som spesialfelt.

Hjelper. Flyktninghjelpen bistår med utdanning, informasjon og distribusjonsaktiviteter fra samfunnssenteret i Nord-Libanon.

FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) har nå registrert over tre millioner flyktninger fra Syria. Dette fører til enorme flyktningstrømmer i nabolandene. Det skaper også et uholdbart trykk på infrastruktur, helsevesen, bolig- og arbeidsmarked. Selv om de aller fleste kan – og bør – hjelpes i nærområdene, er det likevel et stort behov for at vestlige land som Norge gir beskyttelse til flere.

Kjemper for overlevelse

Tin har akkurat vært i Jordan og snakket med syriske flyktninger. Til nå har Jordan og de andre nabolandene til Syria tatt imot 97 prosent av flyktningene.

Når jeg spør henne hvordan situasjonen er for flyktningene tar det lang tid før hun svarer. Det er nemlig vanskelig å vite hvor en skal starte.

–  Alle de syriske flyktningene har store utfordringer knyttet til å overleve. For det første bor en av seks i flyktningleirer i Jordan. Mange av de andre bor i uthus eller kjellere. Boliger har blitt veldig dyre fordi så mange trenger husrom. Når de ikke har arbeidstillatelse og inntekt, men må betale husleie havner mange i en umulig situasjon. Mange tar opp private lån som har blitt ganske store. Dette gjør at flyktningene nå begynner å bli desperate. Mange har også ekstra byrder knyttet til helse, forklarer hun.

Syke flyktninger får ikke hjelp

Mange syke syriske flyktninger må ut av regionen for å få den hjelpen de trenger. Regionen er nabolandene til Syria, altså Libanon, Egypt, Jordan, Irak og Tyrkia.

– De har ikke råd til å benytte seg av helsevesenet der de er nå. FNs høykommissær for flyktninger gir bare livsnødvendig medisinsk behandling. Det vil si at mange som er skadet, som bombeofre, ikke får hjelp. Jeg har truffet mange som snart må amputere ben fordi sårene deres har blitt infisert. Andre går rundt med splinter i hodet som de ikke får fjernet, forklarer Tin.

Mor og barn. Torkiyya flyktet fra Idlib i Syria med fem barn. Nå bor de i flyktningleiren i Arab Rajab i Bekaadalen.

Mor og barn. Torkiyya flyktet fra Idlib i Syria med fem barn. Nå bor de i flyktningleiren i Arab Rajab i Bekaadalen. Foto: Sam Tarling/Flyktninghjelpen

Sårbare grupper må ut av regionen

Det er veldig viktig å hjelpe menneskene der de er, men for noen er det ikke trygt å oppholde seg i regionen lenger. Det gjelder spesielt alenemødre, homofile, menneskerettsforkjempere og politiske aktivister – i tillegg til dem som ikke får medisinsk behandling.

- Amnesty har sagt at vi må ta imot minst fem tusen kvoteflyktninger fra Syria.

–  Det er mange kvinner som flykter alene med barn, mennene har blitt drept. De er veldig sårbare. Mange av disse kvinnene blir også tvunget av familien sin til å gifte seg på nytt. Derfor flykter de både fra familien sin og krigen. Homofile kan heller ikke være åpne i dette området og må flukte fra krigen og familien. De må skjule seg og har behov for å komme ut av regionen. Personer som peker på menneskerettsbrudd blir truet på livet. Vi snakket med en syrisk advokat som hadde engasjert andre advokater til å hjelpe flyktninger fra Syria. Han hadde fått mange drapstrusler mot seg selv og familien på grunn av jobben han gjør som advokat, forklarer Tin.

– Vi mener at Norge er et av de landene i hele verden som har forutsetning for å gjøre en ekstra innsats. Amnesty har sagt at vi må ta imot minst fem tusen kvoteflyktninger fra Syria. Krisen i Syria er en ekstraordinær situasjon. Derfor er dette vårt minimumskrav, sier hun.

Hjelper. Flyktninghjelpen bistår med utdanning, informasjon og distribusjonsaktiviteter fra samfunnssenteret i Nord-Libanon.

Hjelper. Flyktninghjelpen bistår med utdanning, informasjon og distribusjonsaktiviteter fra samfunnssenteret i Nord-Libanon. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Gi flyktningene midlertidig opphold

Tin ber om at regjeringen vurderer å bruke unntaksbestemmelsene i utlendingsloven, som åpner for kollektivt midlertidig opphold i inntil tre år. Det er viktig at syrere enklere får visum til Norge. Per dags dato er det nesten helt umulig.

– Da kan de får tilgang til helsetilbud, skolegang og arbeid. Slik situasjonen er nå, får ikke syrerne visum. Det mener vi er helt feil politikk, sier hun.

Begge er også enige i at Norge og andre vestlige land burde bidra økonomisk – i tillegg til å ta imot flere flyktninger.

– I den politiske diskusjonen settes disse to opp mot hverandre. Vårt poeng er at en må gjøre begge deler. Altså hjelpe FNs høykommissær for flyktninger å gjøre jobben sin, óg ta imot flyktninger. Mange penger har blitt lovet til hjelpearbeidere fra FN, men bare tre prosent av det de har blitt lovet har blitt levert. Norge må være med å bidra, for å dekke utgiften for hjelpearbeidet i regionen, sier Tin.

Fakta:

  •       På grunn av krigen har  millioner mennesker i Syria flyktet til nabolandene sine. 12 millioner er internt fordrevet i landet.
  •       Nabolandene til Syria har mottatt 97 prosent av alle flyktningene. Dette lager et uholdbart press på landene. I Libanon er for eksempel hver fjerde person en syrisk flyktning.
  •       Nabolandene til Syria og FNs høykommissær for flyktninger ber om at andre land bidrar til å ta deler av flyktningstrømmen.
  •       Stortinget har bestemt at Norge skal ta imot 2 000 kvoteflyktninger innen 2015.
  •       Sirka 50 millioner mennesker er på flukt i verden.

Olga Marie Brathaug er frilansjournalist, og jobber også som informasjonsrådgiver i KrFU.

Denne artikkelen er en redigert og forkortet versjon. Originalen kan du lese i Changemakermagasinet nr. 4/2014.