Norge kan ikke stille seg bak sin egen fredspris

Politisk utvalg for fred – 18.10.2017

SIGNERINGSSERMONI: Traktaten ble åpen for signering 20. September, Credit: Darren Ornitz/ICAN

Årets fredspris deles ut i Norge, men regjeringen nekter å slutte seg til det nylige FN-forbudet. Hvorfor står Norge på feil side av historien?

Årets fredspris har gått til en organisasjon som i ti år har jobbet for å forby kjernefysiske våpen, International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Dette lyktes de med den 7. juli i år, da traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt med overveldende flertall i FN. Norge har derimot mindre grunn til å være stolte av seg selv, ettersom regjeringen nekter å signere og ratifisere avtalen. De ønsket ikke engang å være med på forhandlingene, og har boikottet prosessen som Norge selv var med på å starte i 2013.

Fredsprisen har løftet debatten om atomvåpen og atomvåpenforbudet i Norge, og de politiske partiene blir nå konfrontert med hvilken side av det historiske forbudet de vil være på. Sosialistisk Venstreparti (SV) ber nå regjeringen se på hvilke konsekvenser signering av forbudet kan ha for Norge. Liknende prosesser er allerede satt i gang i Sverige og i NATO-landet Italia.

Fredsprisvinneren 2017

  • ICAN står for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons.
  • ICAN vant fredsprisen for å arbeide for en internasjonal trakatat som forbyr atomvåpen.
  • The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons ble vedtatt i FN 7. juli 2017.
  • ICAN er en paraplyorganisasjon der Changemaker er medlem.

Initiativtakeren vil ikke signere

Regjeringspartiene har hele tiden vært tydelige på at de ikke vil ha noe med forhandlingene å gjøre, og vil stemme imot SVs forslag. Børge Brende har kalt forbudet for ”populisme” og mener det vil skade Norges forhold til NATO. Dette er på tross av at Stortinget har bedt regjeringen om å innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning, og å arbeide for et rettslig bindende rammeverk som sikrer avskaffelse av atomvåpen.

Les også: Derfor vil forbudet funke - også uten Norge

Mer overraskende er det at Arbeiderpartiet heller ikke ønsker å signere atomvåpenforbudet, ettersom det var Jonas Gahr Støre selv som tok initiativet som har ledet frem til forbudet. Støre er tydelig på at han ikke ønsker å støtte SVs forslag eller signere traktatteksten, fordi han mener det kommer i konflikt med forpliktelsene Norge har i NATO-samarbeidet. Han mener at traktatteksten slik den ser ut i dag ikke er egnet til å bidra til nedrustning fordi ingen av atommaktene ønsker å signere avtalen. Dette er til tross for at det på APs landsmøte ble vedtatt at partiet skal jobbe for et forbud mot atomvåpen. Nå som atomvåpenforbudet er vedtatt i FN ønsker de heller et forbud som er gunstigere for NATO-land.

DEMONSTRERER: Aktivister fra ICAN og ICANs samarbeidsorganisasjoner demonstrerer i New York. Credit: Ralf Schlesener

Når arbeidet for et atomvåpenforbud blir premiert med selveste Fredsprisen, samtidig som regjeringen nekter å signere avtalen, gir det Norge et forklaringsproblem. Det kan virke som om Norges tre største partier ikke tar atomvåpentrusselen på alvor. Faktum er at nedrustningsarbeidet har stått stille i 20 år og at atomvåpenstatene nå ruster opp. Når menn som Donald Trump og Kim Jong-un sitter på atomvåpen er det tydeligere enn på lenge at det er på tide med nye tiltak for å få nedrustningsarbeidet i gang igjen.

Les også: Etterlyst: En selvstendig atomvåpenpolitikk

Regjeringen har uttrykt bekymring over at forbudet vil lede til ensidig nedrustning, slik at NATO vil stå uten forsvar mot andre atomvåpenstater. Det er ikke slik atomvåpenforbudet vil fungere. Atomvåpenforbudet vil endre måten vi snakker om atomvåpen på. I dag snakkes det om atomvåpen som et ”fredsbevarende våpen”. Dette tar fokuset bort fra de enorme humanitære og miljømessige konsekvensene bruk av atomvåpen fører med seg, og gjør at man tenker på atomvåpen som vesensforskjellig fra andre våpen. Målet med forbudet er at stigmatiseringen av atomvåpen som forbudet skaper på sikt vil lede til gjensidig nedrustning, og på denne måten støtte oppunder ikkespredningsavtalen.

Det er ikke for sent å snu, og igjen spille en aktiv rolle på nedrustningsfeltet.

Å ikke signere forbudet delegitimerer Norge som fredsbygger, og er en dramatisk endring sammenliknet med den progressive og aktive anti-atomvåpenpolitikken vi har drevet før. Det er ikke for sent å snu, og igjen spille en aktiv rolle på nedrustningsfeltet.

I år gikk fredsprisen til aktivister, organisasjoner og sivilsamfunn som arbeider for en verden fri for atomvåpen. Utdelingen markerer støtte til det majoriteten av befolkningen ønsker - at Norge skal signere atomvåpenforbudet. Heldigvis vil fredsprisvinnerne fortsette å jobbe for en verden fri for atomvåpen, nå med en fredspris i hånden. Gratulerer, ICAN!