​0-0 til pause: Kampen mot kapitalflukt

Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt – 30.9.2019
Elever på programmet Communication for Change aksjonerer for at  Hareid skal bli skatteparadisfri kommune, mai 2016.

Elever på programmet Communication for Change aksjonerer for at Hareid skal bli skatteparadisfri kommune.

Skal vi lykkes i å stoppe kapitalflukten må vi oppdatere dagens skattesystem. Dersom det skal være mulig kreves det internasjonale løsninger og samarbeid.

Mandag 30. september skal SVs representantforslag om skattlegging av internasjonale selskaper på høring på Stortinget. Dette kan bli starten på en etterlengtet prosess med å få bukt med multinasjonale selskapers urettferdige skatteunngåelse i Norge. Selv om dette kan bli svært positivt for Norge, er skatteflukt et globalt problem som rammer lavinntektsland hardest. Derfor er det svært viktig at det ikke stopper med de nasjonale tiltakene, men at Norge spiller på riktig lag i den internasjonale kampen mot kapitalflukt.

Globalt problem, globale løsninger

Kapitalflukt er et problem som rammer stater over hele verden. Hvert år forsvinner milliarder av kroner over landegrensene. Penger som kunne gått til utvikling, helse og utdannelse forsvinner i stedet ned i lommene til de som eier selskapene. I absolutte tall forsvinner mest fra høyinntektsland, men relativt sett går det hardest utover lav- og mellominntektsland. Eksempelvis forsvinner det 17 milliarder dollar ut av Tanzania hvert år i skatteflukt. Det utgjør tre ganger så mye som helsebudsjettet deres.

Stater verden over har anerkjent problemet, og det foregår flere internasjonale prosesser som tar sikte på å rydde opp i kaoset. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har så langt vært den mest sentrale aktøren. Gjennom G20 og OECDs inklusive rammeverk har over 130 land satt seg ned for å finne en felles løsning. Ikke overraskende preges forhandlingene av tydelige interessekonflikter mellom høyinntektsland på den ene siden og lav- og mellominntektsland på den andre. Typisk ønsker lav- og mellominntektsland et større strukturelt oppgjør med det internasjonale skattesystemet, mens høyinntektsland vil forbedre dagens allerede eksisterende system.

Forhandlinger i åpne forum, ikke på bakrommet

Det er her vi mener Norge må spille på riktig lag. Så langt har Norge vært i møter med andre høyinntektsland (inkludert lavskatteland som Luxembourg, Sveits og Nederland), som det er verdt å stille spørsmål ved. Kommentarer i etterkant av disse møtene tyder på at et fellestrekk hos de representerte landene har vært en skepsis til det inklusive rammeverkets forhandlinger.

De siste årene har Norge i økende grad fokusert på viktigheten av skatt innenfor utenriks- og utviklingspolitikk gjennom blant annet «skatt for utvikling», økt støtte til FNs skattekommité og generelt sett jobbet for at lav- og mellominntektsland skal bli hørt innenfor skatteforhandlinger. Ved å delta i ekskluderende møter på «bakrommet» risikerer Norge å undergrave lav- og mellominntektslands reelle påvirkningskraft. Dersom man ønsker en rettferdig og bærekraftig løsning på problemet med skatteflukt, er det sentralt at man har åpne og inkluderende forhandlinger, slik Norge tidligere har jobbet for. Når man nå ønsker å finne en global enighet rundt noe som tradisjonelt sett har vært opp til hver enkelt stat, er det nettopp et poeng at alle stemmer og interesser blir hørt og tatt høyde for.

Oppdater skattesystemet

Vi heier på representantforslaget og krysser fingrene for at dette blir starten på viktig arbeid for å forhindre skatteflukt. Men det er her snakk om en global utfordring, som krever gode og globale løsninger. Det holder derfor ikke med nasjonale tiltak, dersom vi vil få til en bærekraftig og reell endring. Norge må ta en proaktiv rolle for rettferdige og inkluderende forhandlinger, og spille på lag med de som merker kapitalflukten best. Fremfor å legge stygge taktikker i garderoben og undergrave en sportslig kamp, må en innse at dette er en kamp hvor alle tjener på å spille på lag. Norge må heller få med seg alle spillerne og opptre offensivt i den virkelige kampen - nemlig kampen mot det utdaterte og urettferdige skattesystemet.