Alle har rett på medisiner

Politisk utvalg for global helse – 1.8.2016

DEBATTINNLEGG: 19. juli skriver Naresh Sugandiran i Bergens Tidende om mangel på kreftmedisiner i Norge. Han viser til at en hverdag uten tilgang til livsviktige medisiner kan bli en realitet. Dette er dessverre allerede en realitet for en tredel av verdens befolkning.

Problemet for dem er at medisinene rett og slett ikke finnes eller er ufattelig dyre. En av hovedårsakene er profittdrevne selskaper. Pengene ligger ikke hos fattige mennesker som lider av parasittsykdommen Chagas. Pengene er hos rike som lider av hårtap eller ereksjonsproblemer. Tallene snakker for seg: Kun 10 prosent av de globale ressursene som går til helseforskning, er rettet mot sykdommer i utviklingsland. I disse landene skjer 90 prosent av dødsfallene som kunne vært forebygget ved medisinering.

Dette er ufattelig urettferdig. Høye priser på medisin er mye grunnet patentordninger som legemiddelselskaper kan benytte seg av. Et patent gjør at et selskap får monopol på medisinen de har utviklet i inntil 20 år. De bestemmer hvem som kan produsere den, og til hvilken pris den kan selges til. Patenter er i seg selv bra ettersom det stimulerer til forskning. Når patentet opphører, vil oppskriften være tilgjengelig for andre selskaper til å lage kopimedisiner til en billig penge.

Problemet er at legemiddelselskaper har profitt som høyeste mål, og flere driver med såkalt evergreening, det vil si små endringer i oppskriften som gjør at monopolet de har blir ytterligere forlenget. Det forhindrer at kopimedisiner kan lages og bidrar til å forhindre tilgang til medisiner for nærmere 2,4 milliarder mennesker.

Sugandiran ber Regjeringen om å vise at de tar mangelen på legemidler i Norge på alvor. Changemaker ber Regjeringen om å ta den globale mangelen på medisiner på alvor. Gjennom sin kampanje «Fritt for Medisin» setter Changemaker fokus på problemet - og ikke minst løsningene.

Et tiltak som er under utvikling, er Health Impact Fund (HIF). Dette fondet ønsker å gjøre helseeffekten en medisin gir globalt det som avgjør fortjenesten til legemiddelselskapene. Det insentivet vil tjene verdens fattige oglegemiddelindustrien. Pilotprosjekt er etablert, men trenger penger for å komme i gang. Her kan Norge gå foran og bidra til å skape et mer rettferdig system innen global helse.

Norske universiteter kan også bidra. Det er der grunnforskningen foregår, og de kan dermed stille krav til selskapene de selger sine forskningsresultater til. Er dette noe UiB vil bidra med?

Innlegget er skrevet av Hanna-Marie Titland Sørensen og Maria Nitter Lie, og er publisert i Bergens Tidende, 30. juli 2016.