Bidrar vår julehandel til menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser?

Lars Bockman – 21.12.2019

Regjeringen skyver ansvaret for næringslivets menneskerettighetsbrudd over på forbrukerne. Det ansvaret burde ligge hos bedriftene som bryter loven.

Gavene som ligger under juletreene våre påvirker ikke bare oss, men også livene til folk i mange andre land. Før gavene havner under treet har de vært gjennom flere land i lange leverandørkjeder. Deler av produksjonen går gjennom svake eller korrupte stater, som ikke evner, eller ønsker, å beskytte rettighetene til sin befolkning eller å hindre forurensing av miljøet. Dessverre er det flere selskaper som misbruker dette.

Klær som kommer til Norge har blitt produsert av rettighetsløse arbeidere i utrygge fabrikker, og i verste fall av barn eller slaver. Mobiltelefonene og pcene våre inneholder mineraler som blir utvunnet i uregulerte gruver i Kongo, hvor barn helt nede i tolvårsalderen jobber. Norsk Hydro har selv bidratt til store ødeleggelser av Amazonas-regnskogen. Og eksemplene er mange flere.

Foreslår lov om varemerking
For noen uker siden ble det lagt fram en rapport om etisk produksjon for barne- og familiedepartementet. Rapporten foreslår at det innføres en lov som gjør at bedrifter må offentliggjøre informasjon om hvor og hvordan deres varer er produsert, på forespørsel fra forbrukere. Slik informasjon er viktig. Den tillater oss å ta de riktige valgene når vi handler til jula.

Men forbrukere har allerede et virvar av merkeordninger å forholde seg til. Likevel fortsetter menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser fra bedrifter å forekomme. Forbrukerinformasjon er ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å holde bedriftene ansvarlige. Etikkinformasjonsrapporten konkluderer selv med at tilgang til informasjon ikke er nok for å skape faktisk endring. Utvalget finner at vi også må kreve at bedriftene aktivt arbeider for å forbedre forholdene i sine verdikjeder for å gjøre dette.

Ansvaret må være på bedriftene
For det skal ikke være opp til forbrukerne alene å passe på at varer er produsert etisk og bærekraftig. Det er bedriftene selv som bidrar til at de grusomme forholdene i gruver og fabrikker forekommer. Derfor er de i den beste posisjonen til å gjøre noe med lovbruddene som skjer rett foran nesen på dem.

For å faktisk ansvarliggjøre bedriftene og forbedre forholdene til arbeiderne deres, trenger vi to ting. For det første trenger vi en menneskerettighetslov for næringslivet. Under en slik lov vil norske bedrifter være lovpålagt å gå gjennom hele verdikjeden deres, og kartlegge hvor det er en fare for at de bidrar til menneskerettighetsbrudd eller miljøødeleggelser. Deretter må de aktivt jobbe for å minimere denne risikoen og rapportere offentlig om deres arbeid. Bedrifter må også tilby oppreisning for eventuelle ofre av deres virksomhet. En slik lov finnes allerede i Frankrike og er på bordet i flere andre land, bl.a. Finland og Sveits. Det er også diskusjoner om det både på EU- og FN-nivå. Lovforslaget i etikkinformasjonsrapporten inkluderte tildels en slik lov, til tross for at dette ikke var i mandatet til utvalget.


Det andre vi trenger er strenge straffer for bedrifter som ikke etterlever denne loven. Et av de store problemene med loven i Frankrike er at den ikke inneholder sterke nok sanksjoner for selskaper som ikke gjør nok for å sikre at deres varer blir produsert på en etisk måte. Forslaget i etikkinformasjonsrapporten er heller ikke tilstrekkelig.

Norge må vedta en ambisiøs, streng og omfattende menneskerettighetslov. På den måten kan vi sikre en etisk forsvarlig julehandel, og legge ansvaret der det hører hjemme, hos bedriftene selv.

Var det noen ord du synes var vanskelige å forstå i denne artikkelen? Sjekk ut Changemakers WTOrdliste for handelsbegreper her.