Blogg

Johanne Moen Jensen

Kjære politikere, hvorfor ligger menneskerettighetene i forbrukernes hender?

17.04.2018

I dagens Norge står jeg ofte overfor et valg når jeg skal gå til innkjøp; Skal jeg velge det som er merket som Fair Trade, Etisk, Rettferdig handel eller på andre måter er merket som "fair", eller, jeg kan velge de vanlige variantene. Hvorfor er det slik? Er menneskerettighetene lagt i forbrukernes hender?

FOTO: Traktaten om bedrifter og menneskerettigheter blir forhandlet om i FN sitt menneskerettighetsråd. FOTO: UN Photo/Jean- Marc Ferré

I dagens Norge står jeg ofte overfor et valg når jeg skal gå til innkjøp; Skal jeg velge det som er merket som Fair Trade, Etisk, Rettferdig handel eller på andre måter er merket som "fair", eller, jeg kan velge de vanlige variantene. Hvorfor er det slik? Er menneskerettighetene lagt i forbrukernes hender?

I en rapport fra International Labour Organization (ILO) ble det estimert at pr 2017 rammet moderne slaveri 40,3 millioner mennesker og det er 151.6 millioner barnearbeidere i alderen 5 - 17 år. Slaveri og barnearbeid er eksempler på menneskerettighetsbrudd som bedrifter medvirker til. I tillegg til ugjerninger direkte mot mennesker finner vi også produksjon som rammer lokalsamfunn i form av naturødeleggelser, fordrivelse fra hjem eller ødeleggelse av matjord. Bevisbyrden for brudd på folkeretten ligger på ofrene som ikke på langt nær har de samme ressursene som selskapene i en rettsak.

Et viktig skritt på veien for at vi skal redusere antallet ofre for menneskerettighetsbrudd er at bedrifter gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer at bedrifter må gjøre en kartlegging av hvilke potensielle menneskerettighetsbrudd man kan begå ved å starte virksomhet i nye områder, eller inngå nye partnerskap. Jeg mener dette må lovfestes og bli juridisk bindende. I dag finnes det gode retningslinjer for bedrifter og menneskerettigheter gjennom United Nations Guiding Principles fra 2011. Dette er gode prinsipper, og Norske bedrifter er gode på å følge disse, men det er fortsatt bare veiledende prinsipper. Det er en oppfordring, ingen plikt.

Derfor, kjære politikere, må dere ta ansvar. I FN pågår det nå forhandlinger om en bindende traktat for bedrifter og menneskerettigheter. Norge har ikke vært tilstede, eller vært passive i forhandlingene. Jeg mener at Norge burde bidra aktivt, slik at vi kan få et juridisk bindende lovverk som er så bra som mulig.

Min drøm er at jeg aldri må velge når jeg står i butikken. At det ”å handle etisk” ikke lenger er et uttrykk. For all handel burde være etisk. Det er dere politikere som har makten til å bestemme at ingen produkter fremstilt ved slaveri eller barnearbeid havner i våre butikkhyller, og det arbeidet starter med et juridisk bindende lovverk for aktsomhetsvurderinger. § Aktsom.