Det er på tide at vi prioriterer vaksineringen av verdens fattige

Simen Bondevik – 2.11.2021

I lavinntektsland er kun 2 % vaksinert mot korona, mens i rike land er vaksinasjonsgraden på 56 %. Likevel vurderes det nå en tredje dose for friske folk i Norge og andre rike land. Dette er ekstremt urettferdig og vil forlenge pandemien.

Leserinnlegg først publisert i Vårt Land 21.10.2021

Av: Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker

Mens Verdens helseorganisasjon (WHO) innstendig ber rike land om å fordele ut vaksiner til land med lav vaksinasjonsgrad, mener vår egen helseminister at vi kan fortsette vaksineringen i Norge i samme tempo som nå.

Bent Høie har tidligere sagt til NRK at “det er ingen gode grunner til å svekke Norges beskyttelse mot koronaviruset, fordi andre land ikke har kommet langt nok i sitt vaksinasjonsprogram”. Dette er vi veldig uenige i.

Vi bør prioritere de mest sårbare gruppene for vaksinering. Fordi landene med lavest vaksinasjonsgrad også er de fattigste i verden, er tilgangen på medisinsk utstyr og helsehjelp svært begrenset. Viruset kan derfor føre til mer alvorlig sykdom og død i disse områdene. Her i Norge er vi tradisjonelt sett opptatt av global rettferdighet og grunnleggende menneskerettigheter for alle, hvis det skal gjelde fortsatt må vi prioritere sårbare grupper i fattige land fremfor vår tredje dose.

Man kan også se det i ren egeninteresse. Lav vaksinasjonsgrad i store områder gir viruset mer plass til å utvikle seg i en farligere og mer aggressiv retning. Som helseministeren selv sier: “Ingen er trygge før alle er trygge”. Nye, mer aggressive varianter kan også true fullvaksinerte. Pandemien er ikke over før alle i verden er beskyttet, er vi nødt til å prioritere annerledes.

Verken norske helsemyndigheter eller WHO tror at pandemien vil være over med det første. Nye varianter gjør også at vaksinene må modereres og endres på. Derfor burde vi sette inn støtet på flere områder.

Vi må utvide solidariteten og bekymringen for folks liv og helse til utover egne landegrenser. Derfor burde vi dele på de vaksinedosene vi har, få opp produksjonskapasiteten hos de som allerede produserer, og gjøre unntak i patentordningene slik at også mellominntektsland - som India og Sør-Afrika - kan produsere doser selv. Ingen er trygge før alle er trygge.