Et skuffende svar på et viktig spørsmål

Politisk utvalg for internasjonal handel – 8.5.2020

Tekstilarbeidere i Bangladesh. Foto: Solidarity Center (2015)

Bidrar norske bedrifter til menneskerettighetsbrudd? Ja? Nei? Kanskje? Sannsynligvis.

Tekst av Amanda Louise Bolann Håland, politisk utvalg for internasjonal handel, Changemaker.

Et skuffende svar på et viktig spørsmål om noe av det mest grunnleggende vi mennesker har – universelle menneskerettigheter.

I dagens globaliserte verden er det et stort antall leverandørkjeder som produkter må gjennom før de står klar til å kjøpes i butikken av meg eller deg. Veien fra rå bomull til en ferdig t-skjorte er lang og kronglete og det er vanskelig å vite om eller når noe går feil på veien og menneskerettighetsbrudd skjer. For menneskerettighetsbrudd skjer, det vet vi.

Bli med oss i kampen for et mer ansvarlig næringsliv

Clean Clothes Campaign, en NGO som jobber for etisk klesproduksjon, publiserte i 2019 en rapport om situasjonen til tekstilarbeidere som leverer produkter til store kleskjeder som H&M, Nike og Zalando, som alle er å finne på det norske markedet.

Resultatene er kanskje ikke overraskende, men likevel skuffende. Ingen av de ovennevnte har sikret tekstilarbeidere en såkalt «living wage» - en lønn den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anser som en absolutt minimumslønn for å kunne leve et anstendig liv. Med anstendig levestandard snakker vi om å kunne dekke helt grunnleggende behov for å leve som mat, husleie og medisiner. Mangel på dette er et menneskerettighetsbrudd.

Når man sitter med informasjonen over er det vanskelig å tenke seg hvorfor bedrifter ikke gjør noe med dette, men virkeligheten er mer komplisert.

Både store kjeder som H&M, og lokale norske bedrifter, får varene sine produsert i utlandet og eier ikke fabrikkene hvor varene produseres. Bedriftene lager en kontrakt med en produsent i utlandet og denne produsenten har ofte kontrakter med underleverandører som for eksempel produserer logoen og mønsteret til en t-skjorte. Jo flere slike ledd som finnes, desto vanskeligere blir det å få fullstendig informasjon om varene vi kjøper, både for forbrukere og bedriftene selv.

Hvordan skal vi kunne sikre at menneskerettigheter overholdes gjennom hele produksjonskjeden? Den norske staten må ta ansvar og vedta en menneskerettighetslov for næringslivet!