Fra Elysium til barrikadene

Redaksjonen – 30.7.2019

Flere uker med demonstrasjoner og protester har passert og det franske folket er splittet. President Emmanuel Macron velger å reformere Frankrike for å bevare demokratiet, men blir de gule vestene fornøyde?

Fra en nyoppusset sal i Élyséepalasset presenterte nylig President Emmanuel Macron en rekke reformer i et forsøk på å tilfredsstille de gule vestene. Dette kom i kjølvannet av det som blir kalt den “store nasjonale debatten”; en landsomfattende turné hvor presidenten skulle møte folket og lytte til deres bekymringer. Resultatet viste at det var en konsensus blant franskmenn om både å redde miljøet, samt kutte i bensinprisene. På den ene siden krevde de bedre velferdstjenester, på den andre siden lavere skatter. Macron ble dermed stående overfor en nærmest umulig oppgave.

Ned fra Elysium

Macron har blitt anklaget for å kommunisere med folket som en romersk gud, en som sjeldent kommer med kunngjøringer fra Élyséepalasset. Palasset med samme navn som gudenes sletter. Denne tilnærmingen førte til at folket så på Macron som en som ikke brydde seg om den alminnelige franskmannen. Å avsette Macron og hans jupitierske lederstil ble dermed en kampsak for mange demonstranter.

De såkalte “gule vestene” startet opprinnelig som en fredelig bevegelse på internett som diskuterte de stadig økende bensinprisene i et land som på kort tid har sett en stor økning i levekostnader. Debattene utviklet seg fra å handle om formueskatt og bensinpriser, til å uttrykke en generell misnøye med Macron, globalisering og kutt i den franske velferdsstaten. Mens det først var antatt at det hovedsakelig var ytre høyre-velgere som stod bak demonstrasjonene, viste det seg at bevegelsen mobiliserte fra begge sider av det politiske spekteret. Demonstrantene trosset de politiske skillelinjene og har i stor grad tiltrukket seg mennesker med en felles opplevelse av tap av anerkjennelse og respekt i samfunnet.

Sisyfosarbeid

Uten konkrete mål eller en sentralisert ledelse, og med manglende vilje innad i regjeringen, ble det det vanskelig for Macron å svare demonstrantene. Dette endret seg med tiden da Macron så at bruk av vold vokste blant demonstrantene. Skattekutt, desentralisering og nedleggelse av eliteskolen ENA var blant reformene som ble presentert.

Brannen i Notre-Dame skulle vise seg å både samle det franske folk, men også bidra til at demonstrasjonene blusset opp igjen. I timene og dagene etter brannen sa flere franske milliardærer seg villige til å bidra med millionbeløp til oppbyggingen av landemerket. For de som hadde minst i samfunnet ble dette sett på som et hån. Milliardærene betaler lavest mulig skatt til fellesskapet, men donerer gjerne penger for å støtte et landemerke.

Det blir nå diskutert om Macrons reformer vil være nok til å redde presidentskapet til mannen som kom som lyn fra klar himmel. Det er usikkert om de gule vestene vil møte reformene med velvilje, da de ikke alltid er en samlet gruppe med like mål. Franske medier viste derimot at det var en stor nedgang i demonstranter i kjølvannet av presentasjonen av reformene, noe som betyr at enkelte ser seg villige til å samarbeide. Men om det holder vil kun tiden vise.