Vaksinerettferdighet

Coronapandemien har for alvor satt søkelys på rettferdig vaksinefordeling. I denne artikkelen kan du lese mer om saken.

Noen rike land har sikret nok COVID-19 vaksiner til å vaksinere opp til fem ganger deres egen populasjon, mens mange land fortsatt strever med å vaksinere deres mest sårbare grupper. Dette skjer til tross for at tilgang på vaksiner er nødvendig for å få oppfylt menneskerettigheter til liv og helse, og den urettferdige fordelingen allerede har kostet flere menneskeliv.

Fordeling av COVID-19 vaksinen gjenspeiler den urettferdige fordelingen av medisiner. I mars 2022 er 74,8% av Norges befolkningen fullvaksinerte, mens i andre land som Syria, Yemen, Somalia og Kongo, er ikke en gang 10% av befolkningen fullvaksinerte. For eksempel har Somalia kun fullvaksinert 5,9%, Yemen 1,5% og Kongo har ikke mer enn 0,5% fullvaksinerte. Generelt er kun omtrent 10% av hele Afrika fullvaksinert, sammenliknet med omtrent 60% i Europa. Koronapandemien har altså vist oss tydelig hvor urettferdig verdens systemer for fordeling av medisiner er.

Covax var det store internasjonale samarbeidet som skulle lindre denne uretten av vaksinefordeling, men det er fullstendig avhengig av bistand og godvilje fra rike land. Dessverre så man da situasjonen forverret seg, en oppblomstring av vaksinenasjonalisme, som beskriver innkjøp av vaksiner til egen nasjon. For fremtiden, er det ikke nok å håpe på at en slik vaksinenasjonalisme ikke vil skje, men vi må derimot forvente at det skjer, og heller ha andre strategier og institusjoner for å lindre dette. Verdens helseorganisasjon (WHO) hadde ikke autoritet eller redskapene til å forsikre en rettferdig fordeling av vaksinene. Det trengs andre systemer for tilgang til medisiner, enn de vi har i dag, som sikrer en rettferdig fordeling.

Et slikt nytt system kunne vært Sør-Afrika og India forslaget som går ut på at landene i verdens handelsorganisasjon skal kunne unnta patentrettigheter knyttet til forebygging og behandling av COVID-19. Dette forslaget skulle gjøre det både enklere og billigere å produsere og utlevere korona-vaksinen, noe som vil være til fordel for utviklingsland. Dessverre, har ikke alle landene i verdens handelsorganisasjon (WTO) ønsket å gå inn for disse forslagene, og Norge er blant landene som har sagt nei til forslaget. Dersom det fortsetter slik vil de rike landene bli vaksinert, mens pandemien fortsetter i de fattige landene, og derfor må Norge gjøre mer for å sikre vaksiner til utviklingsland.

For å oppsummere, har koronapandemien vist hvor urettferdig fordelingen av vaksiner er, der flere fattige land ikke har fullvaksinert mer enn 10%, mens for eksempel Norge har fullvaksinert tilnærmet 75%. COVAX har vist seg å være utilstrekkelig og for fremtiden trengs andre systemer og strategier som sikrer en mer rettferdig fordeling. Sør-Afrika og India har kommet med et forslag som skulle gjøre det enklere og billigere å produsere og utlevere koronavaksinen, men flere av landene i WTO har sagt nei til forslaget, blant annet Norge. Dersom det fortsetter slik vil de rike landene bli vaksinert, mens pandemien fortsetter i de fattige landene.

Changemaker mener at

  • Vi må gjøre unntak i regelverket for patenter og immaterielle rettigheter i Verdens Handelsorganisasjon slik at lav- og mellominntektsland kan produsere vaksiner og medisinsk utstyr selv
  • Retten til helsehjelp må gjelde for alle, uavhengig av hvor rik man er
  • At Norge må ta en tydeligere rolle i forhandlingene - rike lands innsats til nå har vært langt fra nok

Presentasjon om vaksinerettferdighet