Hemmeligholdet fortsetter

Anne Sofie Lid Bergvall – 7.6.2016
Elever på programmet Communication for Change aksjonerer for at  Hareid skal bli skatteparadisfri kommune, mai 2016.

Elever på programmet Communication for Change aksjonerer for at Hareid skal bli skatteparadisfri kommune, mai 2016.

AFTENBLADET: Vi trodde at avsløringene om vidstrakt skatteunndragelse og skjulte transaksjoner som har lagt til rette for menneskehandel og eksport av drivstoff til bombefly i Syria, skulle vekke et ønske om å få hemmelighetene fram i lyset. Tok vi feil?

For under to måneder siden fikk vi innsyn i den største dokumentlekkasjen noen sinne. Panamapapirene ga oss et blikk inn i en global hemmeligholdsindustri som legger til rette for systematisk skatteunndragelse og gjør det mulig for både kriminelle nettverk, flernasjonale selskaper såvel som statsledere å operere i det skjulte.

Trenger skattepengene

Gratis helsevesen eller utdanning er utrolig nok ikke gratis. Det er fullstendig avhengig av selskapers og enkeltpersoners skattebidrag. Konsekvensene i land med mindre resurssterke skattemyndigheter er likevel enda større enn i Norge. Mange fattige land trenger sårt skattepengene som blir lurt unna til å bygge opp helt grunnleggende helse og utdanningssystem. Gjennom omfattende nettverk av hemmelighold ender disse pengene på bankkontoer i skatteparadis i stedet for i statskassa.

Finanskomiteen på Stortinget behandler i disse dager forslag til endringer i Ligningsloven. Forslaget sier at nå alle selskaper med aktiviteter i flere land skal vise hvor mange ansatte de har, hvor mye de omsetter, tjener og skatter i hvert land, såkalt land-for-land-rapportering. Dette kunne vært et viktig ledd i å sikre økt åpenhet – om bare tallene faktisk hadde vært tilgjengelige.

Får ikke innsyn

Forslaget ønsker å hindre offentlighetens innsyn for alle økonomiske og bedriftsmessige forhold “uavhengig av om det er av konkurransemessig betydning å unnta dem fra offentlighet”. Det betyr at du og jeg, og de tusen journalistene som var sentrale i Panama-opprullingen, ikke får innsyn i grunnleggende selskapsinformasjon, selv om denne informasjonen ikke oppfattes som sensitiv. Dette er et stort skritt tilbake fra de eksisterende land-for-land-rapportene som kreves av blant annet utvinningsindustrien. Disse er begrensede, men i det minste offentlig tilgjengelige.

Unødvendige hindringer

Finansdepartementet kunne lagt til rette for at skattemyndighetene i fattige land skulle fått benyttet seg av informasjon som er lett tilgjengelig, og som de trenger for å kreve sine rettmessige skatteinntekter. I stedet bidrar vi til å bygge opp enda et lag av hemmelighold. Ved å gjøre informasjonen hemmelig og basere informasjonsutvekslingen mellom land på eksklusive informasjonsutvekslingsavtaler, vil regelverket skape unødvendige hinder for fattige lands evne til å beskatte næringsvirksomhet på en bærekraftig måte.

Ødeleggende hemmelighold

På toppmøtet om antikorrupsjon, arrangert i London, 12. mai, tok 11 sentrale land til ordet for en offentlig land-for-land rapportering. Åpenhet og offentlig tilgang på informasjon er en grunnstein i et fungerende demokrati og en viktig nøkkel for at det sivile samfunnet og media, både i Norge og internasjonalt, skal kunne åpne døren til det ødeleggende hemmeligholdet.

Stortingspolitikerne i finanskomiteen skal legge frem sin innstilling senere denne måneden.

Changemaker håper at komitemedlemmene er like lei av hemmeligholdet som vi er, og sikrer den åpenheten som kan sikre fattige lands tilgang på egne skatteinntekter og forhindre nye skandaler i framtiden.

Teksten stod på trykk i Stavanger Aftenblad, 6. juni 2016