Henger ikke på greip, Barth Eide

Simen Bondevik – 21.2.2022

Det er fint at klimaministeren erkjenner feilene rundt norsk klimapolitikk. Samtidig betyr det lite så lenge politikken som føres videre ikke tar innover seg hvor akutt klimakrisen er.

Av: Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker

Innlegget stod først på trykk i Vårt Land 02.02.2022.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide uttalte nylig til Vårt Land at «Vi har gjort en altfor dårlig jobb alle sammen i alle år, på tvers av partilinjer. Vi har visst om klimakrisen lenge, men vi har gjort for lite». Dagen etter delte regjeringen ut 53 nye letelisenser til oljeselskapene. Det henger ikke på greip.

Det er fint at politikerne anerkjenner sine feil, slik Barth Eide gjorde om Norges klimapolitikk de siste årene. Samtidig betyr det veldig lite så lenge politikken som føres videre ikke tar innover seg hvor akutt klimakrisen er. Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver i sin regjeringsplattform at “Olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles”. Det er helt feil retning å gå.

Vi er nødt til å fase ut olje- og gass, og i stedet satse på fornybar energi hvis vi skal klare å stoppe klimakrisen. Senest i høst kom FNs klimapanel med en ny rapport som viste at sammenhengen mellom menneskeskapte klimaendringer og ekstremvær er tydeligere enn noen gang. Funnene i rapporten gjorde at FNs generalsekretær gikk ut og ba alle land stoppe leting etter kull, olje og gass. Dette må også Norge begynne å forholde seg til.

I sin argumentasjon for videre satsing på olje- og gassnæringen er Arbeiderpartiet opptatt av å snakke om etterspørsel. De mener at siden det fremdeles er etterspørsel på verdensmarkedet må vi fortsette å satse på petroleumsvirksomhet i Norge. Sånn kan vi ikke lenger tenke. Når vitenskapen er klokkeklar på at man må la mye av den olja vi allerede har funnet ligge under bakken, er det oppsiktsvekkende å hevde at Norges stadige utvidelse av oljeleting er forenelig med god klimapolitikk. Man gjør ikke en god jobb på klima når man ignorerer den ypperste klimaforskningen.

Som Vårt Land skrev i sin leder vil “videre passivitet og ansvarsfraskrivelse vil på få år vises direkte på gradestokken”. Dagens politikk med fortsatt satsing på og utvikling av olje- og gassnæringen kan ikke fortsette. Konsekvensene av klimakrisen er fatale, og aller hardest rammes fattige land og grupper. I februar kommer andre delrapport fra FNs klimapanel som handler om nettopp virkninger, klimatilpasning og sårbarhet. Det blir spennende å se hvor lenge den sittende regjeringen klarer å sno seg unna når det blir tydeligere og tydeligere hvor alvorlige konsekvensene av klimaendringene er for folk.

Vi er altså nødt til å flytte debatten et stykke fra der vi er nå. Olje-elefanten i rommet blir større og større, og vil forhåpentligvis på et tidspunkt sprekke. Også her i Norge. Først ved å anerkjenne den, kan vi få en konstruktiv debatt og begynne å gjøre noe med problemet. Det er helt nødvendig hvis vi skal oppnå de målene vi har satt oss sammen med resten av verden. Det blir svært krevende, men vi har rett og slett ikke råd til å ikke klare det.