​Bedrifters samfunnsansvar

I konkurransen om å bli størst, setter mange selskap sine egne interesser over hensyn til liv, helse og miljø. Bedrifter bør forpliktes til å ta ansvar.

I en globalisert verden blir også handelen stadig mer internasjonal, og selskap opererer gjerne i flere land, både rike og fattige. Noen av disse multinasjonale selskapene blir så store at de plasserer seg blant de største økonomiene i verden. Dette gjør at de får stor makt og mye innflytelse på internasjonal handelspolitikk. Samtidig ser vi gjentatte ganger hvordan denne makten brukes til å sette selskapets hensyn over liv, helse og miljø, spesielt i utviklingsland.

Samfunn, arbeidere og lokalbefolkning kan være sårbare for overgrep fra bedrifter som ikke tar hensyn til dem, og ofre for menneskerettighetsbrudd har ofte liten mulighet for å kreve erstatning. Mange selskaper har en innviklet verdikjede, som gjør det lettere å skjule menneskerettighetsbrudd, slaveri, miljøkriminalitet og skatteflukt. Changemaker mener at selskaper skal være ansvarlige aktører i samfunn de opererer i, blant annet ved å sikre menneskerettighetene, ta avstand fra barnearbeid, sikre gode arbeidsvilkår og levelønn for arbeiderne samt ivareta og verne miljøet.

Aktsomhetsvurderinger

Selskaper kan få hjelp til å bedre bærekraften i verdikjedene sine ved å bli medlem i den norskdrevne organisasjonen Initiativ for Etisk Handel. De kan også engasjere seg i andre ikke-statlige organisasjoners arbeid globalt. Det finnes sertifiserings- og merkeordninger for varer som er etisk og rettferdig produsert. Disse merkene stiller krav om anstendig lønn og trygge arbeidsforhold og er derfor viktige handlingsalternativer som kan bidra til å sikre bedre arbeidsvilkår, samt sende signaler om hva forbrukere er opptatte av. Samtidig mener Changemaker at det er behov for juridisk bindende krav til at selskaper vurderer og håndterer risikoen for miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd i sin virksomhet og verdikjede, gjennom såkalte aktsomhetsvurderinger. Det finnes per i dag retningslinjer for hvordan bedrifter skal opptre ansvarlig, både FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, men disse er derimot verken bindende å følge eller obligatoriske å slutte seg til. Selskapene må gis et ansvar som går utover den rent økonomiske selvinteressen, og sørge for at FNs menneskerettigheter, barnekonvensjonen, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sine kjernekonvensjoner og nasjonal lovgivning blir holdt. Dette må sikres i et juridisk bindende regelverk.

Changemaker mener at:

  • Norske bedrifter i utlandet må utvise ansvarlighet og redelighet i det samfunnet en opererer i og sørge for at det også følges av resten av produksjonskjeden.
  • Norge skal bidra konstruktivt i de pågående forhandlingene i FN for å sikre en internasjonal juridisk bindende traktat som ansvarliggjør multinasjonale selskaper som bryter menneskerettighetene.
  • Norge skal stemme for en bindende traktat i FN, forbeholdt at avtalen inneholder tilsvarende strenge krav som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
  • Det må føres strengere kontroll ved bruk av underleverandører i utviklingsland som norske selskap benytter. Bedrifter må utføre aktsomhetsvurdering som sikrer at underleverandører ikke bryter med etiske retningslinjer.
  • Det norske trepartssamarbeidet (mellom stat, arbeidstakere og arbeidsgivere) må styrkes ytterligere, og norske myndigheter må være pådriver for dannelsen og tilretteleggelse av fagforeninger eller fagallianser på arbeidsplasser i lavinntektsland.
  • Norske bedrifter er ansvarlige for at det utbetales minstelønn hos sine leverandører.