Handelsavtaler mellom land

Mange land lager egne avtaler med hverandre utenfor WTO. Disse gir sterke land stor makt og innflytelse og kan være svært problematiske.

De siste årene har det vært en økning i såkalte bilaterale handels- og investeringsavtaler som har blitt forhandlet utenfor Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Dette er avtaler mellom to eller få land.

Bilaterale og regionale frihandelsavtaler

Bilaterale frihandelsavtaler inngås mellom to ulike land, eller to grupper av land, mens regionale avtaler inngås mellom flere land. Norge har inngått 29 slike avtaler med 41 ulike land (Regjeringen, 2019). Nesten alle disse er forhandlet gjennom det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA), som også inkluderer Sveits, Island og Liechtenstein.

Changemaker er kritisk til økningen av bilaterale og regionale handelsavtaler utenfor WTO. Avtalene er ofte preget av et skjevt maktforhold mellom partene. Dette kan føre til at det svakere landet kan presses til å gå med på en avtale de ikke egentlig ønsker. Bilaterale avtaler går ofte lenger enn WTO-avtaler når det gjelder liberalisering. De kan dermed brukes til å presse gjennom liberaliseringskrav i WTO som gagner de rike landene. Ved at land får oppfylt interessene sine utenfor WTO, kan avtalene også undergrave WTOs arbeid.

Offentligheten får ofte lite innsikt i forhandlingene av bilaterale avtaler og lite mulighet til å komme med innspill. I tillegg stilles det ofte strenge krav fra rike land som kan føre til at fortjeneste går foran arbeiderrettigheter, menneskerettigheter og miljø. Derfor er det viktig at norske myndigheter vurderer konsekvensene av avtalene og har en bred høringsrunde i forbindelse med enhver slik handelsavtale.

Bilaterale investeringsavtaler (BITs)

Investeringer inkluderes ofte som kapitler i bilaterale frihandelsavtaler, men det forhandles i tillegg om egne bilaterale investeringsavtaler (BITs). Disse regulerer investeringer foretatt av et selskap fra et land inn i et annet land. Norge har ikke inngått nye BITs siden 90-tallet men ønsker nå nye avtaler. En investeringsavtale ble forsøkt fremforhandlet i WTO, men utviklingsland nektet å gå med på denne. Målet med investeringsavtaler er å øke mengden investeringer i utviklingsland ved å beskytte investorer.

Problemene med BITs er mye av de samme som ved bilaterale handelsavtaler, men BITs går enda lengre på flere punkt. Det er tydeligere at makten ligger hos selskapet og at vertslandet mister muligheter for regulering. Dette gjelder spesielt den svært omstridte typen tvisteløsning mange BITs inkluderer. Investor-stat tvisteløsningen (ISDS) er en domstol som opprettes når et selskap går til sak mot en stat for brudd på en BIT. Staten kan ende med å måtte betale enorme summer i erstatning for å ha innført reguleringer for å beskytte miljøet, arbeidere eller folkehelsen. Selskapene selv sitter omtrent uten plikter i en slik avtale. Å inngå avtaler som inkluderer denne domstolen sender et signal om at vi godtar en slik rettslig svekkelse av nasjonalstaten. Samtidig er det ikke entydig bevis på at BITs faktisk øker mengden investeringer i utviklingsland.

Changemaker mener at: Bilaterale handelsavtaler

  • Norge må jobbe for å fremme multilaterale handelsavtaler som ivaretar utviklingslands interesser, i stedet for bilaterale handelsavtaler.
  • Norge må ta ansvar for at eventuelle forhandlinger likestiller begge parter, slik at man unngår at skjeve maktforhold påvirker avtalen.
  • Norske myndigheter må foreta en konsekvensutredning og en bred høringsrunde i forbindelse med enhver bilateral handelsavtale. I denne prosessen må også sivilsamfunnsgrupper fra avtalepartnerens land ha tilgang

Changemaker mener: Bilaterale investeringsavtaler

  • Bilaterale forhandlinger bør ikke brukes til å presse gjennom avtaler som har blitt avvist i WTO. Norge bør derfor ikke inngå investeringsavtaler med lav- og mellominntektsland.
  • Norge må jobbe aktivt for at lav- og mellominntektsland skal få anvende de nødvendige virkemidlene for å sikre eierskap til egne ressurser, både i forbindelse med multi- og bilaterale investeringsavtaler.
  • Norge jobbe aktivt for å få på plass internasjonale retningslinjer for investorplikter, og Norge må konsekvensutrede BITs før de skal debatteres i Stortinget.

Var det noen ord du synes var vanskelige å forstå i denne artikkelen? Sjekk ut Changemakers WTOrdliste for handelsbegreper her.