Intervju med Etisk Handel Norge: – Mer åpenhet vil gi et mer ansvarlig næringsliv

Politisk utvalg for internasjonal handel – 7.7.2020

Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk Handel Norge og medlem av etikkinformasjonsutvalget. FOTO: Etisk Handel Norge

Hvordan vil en menneskerettighetslov for næringslivet påvirke etiske bedrifter? Vi har intervjuet Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk Handel Norge.

Av Matilde Angeltveit, 2. nestleder i Changemaker.

Mange norske selskaper ønsker å gjøre sin virksomhet mer etisk og bærekraftig. Etisk Handel Norge er medlemsorganisasjonen som hjelper bedriftene med nettopp dette. Ettersom organisasjonen samarbeider direkte med selskaper, er deres perspektiv spesielt interessant i forbindelse med kampanjen vår for en menneskerettighetslov for næringslivet.

I den forbindelse har vi intervjuet daglig leder i Etisk Handel Norge, Heidi Furustøl. Furustøl var også medlem av Etikkinformasjonsutvalget, som har foreslått at Stortinget bør vedta en åpenhetslov (også kjent som en menneskerettighetslov) for næringslivet.

Forbedringer på bakken

Etisk Handel Norge ble stiftet for 20 år siden av LO, Virke, Coop og Kirkens Nødhjelp. I dag har de om lag 170 medlemmer, som inkluderer både private og offentlige selskaper, kommuner, fagforbund, arbeidsgiverforeninger og flere sivilsamfunnsorganisasjoner.

– Vi er et flerpartssamarbeid med medlemmer fra næringslivet, fagbevegelsen, organisasjoner og offentlig sektor på ca 350 milliarder til sammen, 100.000 leverandører og 4 millioner arbeidere gjennom våre medlemmers globale leverandørkjeder. Med andre ord har våre medlemmer betydelig påvirkningsmakt, forklarer Furustøl.

Les mer: Etisk Handel Norge

Til daglig jobber Etisk Handel sine ti ansatte med å veilede sine medlemmer i praktiske problemstillinger. De gjør dette med OECDs ‘aktsomhetsvurderingsmodell’ i bakhodet, altså en anerkjent veileder på hvordan næringslivet kan minimere risikoen for at de bidrar til å bryte menneskerettigheter. Alle medlemmene er pliktig til å rapportere på deres framgang årlig.

– Det viktigste er hva vi i fellesskap kan gjøre for å få forbedringer på bakken, understreker Furustøl.

Vel så mye forebygging

Hva betyr det at bedrifter handler etisk?

– Handel gir arbeidsplasser, velstandsutvikling, og har bidratt til å løfte mange millioner ut av fattigdom. Samtidig må ikke handelen skade mennesker, samfunn og miljø. At bedrifter handler etisk betyr at de har en risikobasert tilnærming til utfordringene sine i leverandørkjeden. De gjør altså det som kalles aktsomhetsvurderinger. Det betyr at de ser på hvordan de for eksempel kan minske skadelig miljøutslipp i lokalsamfunnet eller hindre mangel på grunnleggende HMS-vern. Det handler ikke bare om å stanse skade, men vel så mye om forebygging.

Hvilke utfordringer møter selskaper som vil legge om til mer etisk handel?

Det varierer hvor mye ressurser internt som er tilgjengelig for arbeid med etisk handel i bedriftene. En typisk utfordring nye medlemmer ofte støter på er mangelen på tilstrekkelig intern forankring. Hvis medlemskapet bare er forankret hos en ildsjel og ikke i ledergruppen eller organisasjonen, er det vanskelig å få avsatt tilstrekkelig tid og budsjett. Flere selskaper opplever også at de ikke får påvirket leverandørene slik de har ambisjoner om, men erfaringsvis er det lettere å få til forbedringer hvis medlemmet inngår langvarig relasjon til leverandøren.

Når flere medlemmer, og helst hele bransjen, går sammen med myndighetene om å forbedre arbeidsforholdene, slik vi blant annet har sett med sikkerhetsavtalen The Accord i Bangladesh etter Rana Plaza-katastrofen, kan det skape store forbedringer for arbeiderne på relativt kort tid.

Bærekraft blir mainstream

Har dere inntrykk av at mange bedrifter ønsker å handle mer etisk?

Ja, mitt inntrykk er at bærekraft nå har beveget seg til mainstream og at det er mange bedrifter som gjerne vil være ordentlige og gjøre det riktige for både egne ansatte, og for arbeiderne og miljøet i leverandørkjeden. Men det er likevel ikke så mange som jobber konkret og systematisk for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter, miljø og anstendig arbeid i leverandørkjeden, slik våre medlemmer er forpliktet til å gjøre.

Hva kreves av bedriftene for at de skal legge ned innsatsen som trengs for å faktisk gjøre sin virksomhet mer etisk?

Vi krever at våre medlemmer må tilslutte seg vår prinsipperklæring med krav om å følge ILOs kjernekonvensjoner og vi har obligatoriske aktsomhetsvurderinger basert på OECDs modell. Hvert år blir medlemmenes rapport gjennomgått av oss medlemsrådgivere og deretter publisert på våre nettsider. Medlemmer som ikke viser forbedringer i etisk handel arbeidet over tid kan risikere å bli ekskludert.

En lov som hever standarden

Hvorfor støtter dere en menneskerettighetslov for næringslivet?

For våre medlemmer som allerede rapporterer på arbeidet med aktsomhetsvurderinger vil det trolig ikke være noe mer arbeid med å lovregulere aktsomhetsvurderingene. Våre medlemmer er i tillegg opptatt av at det skal være like konkurransevilkår, som er en forutsetning for velfungerende markeder.

Det skal ikke lønne seg å vinne frem i konkurransen på bekostning av seriøse aktører. Åpenhetsloven vil derfor bidra til mer rettferdige konkurransevilkår og heve standarden for alle. Sist men ikke minst som det fremgår av lovforslagets navn, åpenhet er viktig, og mer åpenhet om leverandørkjedene vil føre til et mer ansvarlig næringsliv.

Hvordan kan ungdom påvirke selskaper til å ta mer etiske og miljøvennlige valg?

For det først er det utrolig viktig at ungdommen engasjerer seg. Det er jo en forutsetning for å ha et levende demokrati, så det må dere fortsette med.

For det andre har vi ulike påvirkningsroller. Ungdom er viktige forbrukere og kan spørre om bedriftenes bærekraftsarbeid og om hvordan arbeiderne og miljøet i leverandørkjeden er tatt vare på. For bedrifter som er medlem hos oss, så kan ungdom også gå til våre nettsider å laste ned våre medlemmers årsrapporter.

Det går også an å bruke innflytelsen sin i sosiale medier og gjennom organisasjoner, slik som Changemaker. Ungdom har også stor potensiell påvirkning gjennom skolen eller arbeidsplassen sin. Spør skolen eller arbeidsgiver om hvordan de jobber med innkjøp og hvordan de unngår at varene eller tjenestene de tilbyr ikke er laget under dårlige forhold. Kanskje dere kan foreslå at kommunen hvor skolen din er eller arbeidsplassen kan bli medlem av Etisk Handel Norge?

Bli med oss i kampen for et mer ansvarlig næringsliv!