Kan Nicolai Tangen lede Oljefondets etikkarbeid med troverdighet?

Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt – 25.5.2020

ILLUSTRASJONSFOTO: Patrick Cannon

Norge trenger et Oljefond som aktivt tar avstand fra bruk av skatteparadis.

For noen uker siden ble det klart at Nicolai Tangen skal bli Oljefondets nye sjef. Med en bakgrunn som hedgefondforvalter er han flink til å tjene penger. Ansettelsen har skapt en rekke reaksjoner, da det har vist seg å være flere uklarheter knyttet til ansettelsesprosessen. Et spesielt problematisk punkt er Tangens tilknytning til og bruk av skatteparadis. Dette tvinger fram spørsmålet om han kan lede etikkarbeidet til Oljefondet med troverdighet.

Et skatteparadis er et land eller område med lav eller ingen skatt som opererer med høy grad av hemmelighold. Her kan selskaper plasserer penger for å unngå å betale skatt i landene de driver økonomisk aktivitet i. Dette er problematisk fordi det undergraver offentlig velferdstiltak, ved at land får mindre penger til blant annet helsetjenester og utdanning. Resultatet kan bli at myndighetene øker skatten for vanlige folk. Slik underbygger bruk av skatteparadis og hemmelighold en allerede urettferdig fordeling av ressurser. Dette er et problem for de fleste land i verden, inkludert Norge.

Stortinget har bestemt at oljefondet skal skal ta stilling til problematikken rundt skatteparadis. Fordi Oljefondet eier omtrent 1,5 prosent av alle verdens aksjer setter fondets investeringer en viktig presedens for andre investorer i verden. Som følge av dette la Oljefondet i 2017 frem et forventningsdokument med krav til hvilke selskaper fondet kan investere i. Her står skatteetikk sentralt, med et prinsipp om at verdier skal skattlegges der de skapes. Dette var et viktig skritt i riktig retning i kampen mot skatteparadis.

Changemaker mener det er svært viktig at dette arbeidet videreføres og styrkes. Derfor oppleves det som et tilbakeslag når Oljefondet nå ansetter en sjef som selv benytter seg av de samme skadelige smutthullene som forventningsdokumentet har til hensikt å bekjempe. At Norges Bank tar i bruk utdatert argumentasjon om dobbeltbeskatning og setter likhetstrekk mellom Skandinavia og kjente skatteparadiser som Jersey og Caymanøyene i sitt forsvar av ansettelsen, gjør saken enda mer problematisk.

Legitimitet, troverdighet og etikk bør være nøkkelingredienser i forvaltningen av verdens største statlige investeringsfond. At Norges Bank, gjennom sine uttalelser, nå går langt i å normalisere bruken av skatteparadiser, er et særdeles dårlig tegn.

Ansettelsen av Nicolai Tangen har vakt stor oppsikt og reist viktige spørsmål om hvilken retning Oljefondet ønsker å ta. Changemaker mener Norge og verden trenger et Oljefond som tar problemene forbundet med skatteparadis på alvor, og som med stor troverdighet lever opp til Stortingets krav om åpenhet og skatteetikk. Hvorvidt det vil være mulig å oppfylle disse kriteriene under Nicolai Tangens ledelse er det vanskelig å gi et klart svar på nå. De mange urovekkende signalene fra Norges Bank i kjølvannet av ansettelsen gir imidlertid svært god grunn til å være ekstra på vakt i tiden som kommer.