Magasin

Å eie sin egen kropp

13.05.2016

Hvilke idéer har foreldre når de skjærer bort deler av datterens kjønnsorgan? Er det religion eller kultur? Og hvorfor skjer det?

Kjønnslemlestelse eller omskjæring av kvinner er et tema de fleste har hørt om, men som det sjeldent snakkes om i detalj. Derfor kan man lett bli forvirret over hvorfor mange bruker "kjønnslemlestelse" i stedet for "omskjæring". Og man hører mange ulike begrunnelser for hvorfor folkegrupper praktiserer omskjæring: Er det på grunn av religion eller kultur?

Og hva slags ideer har mødre og fedre som gjør at de tenker at det er bra for datteren deres at noen skjærer vekk deler av kjønnsorganet hennes?

Hva?

Omskjæring kalles ofte lemlestelse fordi deler av jentas kjønnsorgan skjæres bort uten en medisinsk grunn og uten helsemessige fordeler. Inngrepet utføres vanligvis mellom spedbarns- og femtenårsalderen, og har ofte, avhengig av lemlestelsesgraden, alvorlige følger.

Det finnes ulike grader av kjønnslemlestelse. Klitoridektomi, eller sunna, innebærer delvis eller total fjerning av klitoris. Den alvorligste graden av kjønnslemlestelse kalles infibulering og innebærer at man fjerner jentas indre og ytre kjønnslepper og som regel også klitoris, og deretter syr man igjen skjedeåpningen slik at det bare er et lite hull igjen som menstruasjonsblødningen kan komme ut mellom.

Inngrepet i seg selv kan gi jenten alvorlige blødinger og infeksjoner som i noen tilfeller fører til død. I ettertid kan man få kroniske underlivsplager som problemer med urinering og menstruasjonssmerter kan forverres. Inngrepet kan også føre til at jenta blir infertil, altså kan hun ikke få barn. Ved samleie kan kvinnen fremdeles føle nytelse, men den kan bli redusert da man naturlig nok ikke kan føle noe i deler som er skåret bort. Kjønnslemlestelse kan også gjøre samleiet i seg selv smertefullt.

Fakta om kjønnslemlestelse

  • Over 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag har blitt utsatt for kjønnslemlestelse.
  • Alle typer kvinnelig kjønnslemlestelse blir av FN/WHO vurdert som ødeleggende, og er brudd på menneskerettigheten for kvinner og jenter.
  • I de nye bærekraftsmålene handler mål nr. 5 om å "Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre jenter og kvinner." I dette ligger også å utrydde all kjønnslemlestelse innen 2030.
  • 6. februar er den internasjonale dagen for nulltoleranse for kvinnelig kjønnslemlestelse.

Under graviditet vil kjønnslemlestede kvinner ha større risiko for kompliserte fødsler der babyen ikke kommer seg ut raskt nok fordi vaginaen er sydd sammen og dette øker risikoen for at babyen ikke overlever fødselen eller for varige skader pga. for eksempel oksygenmangel.

Lemlestelse fratar unge jenter eierskap over egen kropp, seksualitet og helse, og er kvinnediskriminerende. UNICEF og andre FN-organer, jobber aktivt med sivilsamfunn, styresmakter og helsevesen for holdningsendringer, lovforbud og behandlingstiltak.

Hvor?

UNICEF beregner at omkring 200 millioner kvinner har blitt utsatt for en form for kjønnslemlestelse. De fleste kjønnslemlestelser skjer i Afrika og Midtøsten. I noen land, som Somalia, blir over 90 prosent av jenter kjønnslemlestet.

Lokalt fokus og utdanning av jenter er positivt, og færre jenter blir nå kjønnslemlestet i land som Etiopia, Eritrea, Tanzania og Kenya. Dessverre øker antallet lemlestelser, på tross av globalt fokus og grasrotengasjement, fordi befolkningsveksten er høy og holdningsendringer tar tid.

Utbredelsen varier mellom folkegrupper, og ikke først og fremst nasjoner. Masaier i Kenya er et eksempel på en folkegruppe som tradisjonelt har kjønnslemlestet jenter i hva de mente var en del av veien mot å bli kvinne, men grasrotengasjementet er nå stort innad blant masaiene for å få en slutt på det.

Masaiene i Kenya har tradisjonelt kjønnslemlestet jenter. Masai-jentene har nå bred støtte i sin kamp mot kvinnelig kjønnslemlestelse.
”Say no to FGM” (female genital mutilation). Omfanget av lemlestelser varier mellom folkegrupper, ikke land. Masaiene i Kenya har tradisjonelt kjønnslemlestet jenter. Masai-jentene har nå bred støtte i sin kamp mot kvinnelig kjønnslemlestelse.

Hvorfor?

Kjønnslemlestelse startet som en kulturell praksis før dagens religioner. Ingen religion krever kjønnslemlestelse av kvinner. Likevel tror mange at deres religion krever inngrepet, eller at det er nødvendig for å sikre kvinners renhet. Tanken er at inngrepet er nødvendig for å sikre kvinners renhet; at kvinners lyst sitter i kjønnsorganet, og at sjansen for at hun har sex før ekteskapet reduseres. Hennes troskap til ektemannen økes, om lysten fjernes.

Andre anser klitoris som noe mandig som må fjernes for at kvinnen skal se feminin ut. Å ikke være kjønnslemlestet hemmer da jentas mulighet til å bli godt gift. Foreldrene omskjærer datteren for å sikre en god fremtid (ektemann), og mange foreldre vil derfor mene at de gjør det beste for sin datters fremtid når de lar henne bli skjært.

I Norge

Kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse har så vidt begynt. I Norge har Safia Abdi Haase gjort en formidabel jobb med opplysning rundt kjønnslemlestelse, i helsevesenet og med regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse. I 2014 mottok hun St. Olavs Orden av første klasse. I sann Changemaker-ånd, kjemper Safia for sin hjertesak og for jenters rett til å eie egen kropp!