Magasin

Blir det en verden uten atomvåpen?

19.11.2020

Den 24. oktober ratifiserte Hounduras FNs atomvåpenforbud som stat nummer 50. Det betyr at 90 dager senere, 22. januar 2021, vil forbudet tre i kraft. Men vil dette egentlig endre noe når ingen av atommaktene har knyttet seg til avtalen?

Tekst: Ask Johannes Grande, Changemakers politiske utvalg for internasjonal handel

I 1969 kunngjorte FN 1970-tallet som «nedrustningstiåret». Håpet var at tiåret ville føre til nedrustning og avskaffelse av atomvåpen. Likevel måtte vi vente nesten 40 ytterligere år for et faktisk forbud for atomvåpen ble vedtatt i 2017. Forbudet kom ikke ut av løse luften; siden atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945 har aktivister over hele verden satt press på myndighetene sine for et internasjonalt samarbeid og en verden uten atomvåpen.

Når avtalen trer i kraft vil dette kun gjelde landene som har tilsluttet seg avtalen, altså ingen av atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, Nord-Korea, Israel, India eller Pakistan. Heller har ingen NATO-land tilsluttet seg avtalen, inkludert Norge som fortsatt prioriterer atomvåpen i NATO som avskrekking i forsvarspolitisk sammenheng.

Hva er da vitsen med et forbud om det ikke vil gjelde landene som eier eller forsvarer seg med andres atomvåpen? Vi kan ikke spå fremtiden, men vi kan se bakover til lignende forbud, som forbudene mot landminer og kjemiske våpen, og se på effekten av disse. Den viktigste effekten av at et våpen blir forbudt er at bruk og produksjon stigmatiseres. Det blir usexy å tjene penger på forbudte våpen og investeringene flyttes til selskaper som ikke bidrar i produksjon. Vi vet også at selv i konflikt vil man ikke virke skitne og stater som ikke har tilknyttet seg forbudene unngår bruk av forbudte våpen.

Atomvåpen fører til skeive maktstrukturer som hindrer rettferdig og solid fred. Så lenge en part, direkte eller indirekte, truer med masseødeleggelse vil de ikke være likeverdige. Flertallet på Stortinget mener fortsatt at vi trenger atomvåpen som middel til avskrekkelse og fred, selv om 4 av 5 nordmenn ønsker at Norge tilslutter seg forbudet. Våre folkevalgte har tydeligvis ikke fattet det vi andre har; verden blir tryggere, fredeligere og mer rettferdig uten atomvåpen.

Lenge har verden levd i frykt for masseødeleggelse av atomvåpen, men vi har holdt vare på håpet og engasjementet. Ofte har vi tatt to skritt frem bare for å ta tre tilbake i prosessene ved nedrustning. Likevel har aktivister, lokalpolitikere og bedrifter over hele verden presset på styresmaktene og slik har vi nådd et forbud som blir internasjonal lov. Også her i landet har organisasjoner og lokallag holdt aksjoner, kommunestyrer har støttet City Appeal, og investeringer har blitt trukket ut av atomvåpenproduksjon. Og håpet for en neste generasjon som aldri må leve i frykt for atomvåpen har aldri vært tydeligere.

Hva kan du eller ditt lokallag gjøre?

  • Sjekk om din by eller kommune er med på ICAN City Appeal på ICAN Norges nettsider.
  • Skriv leserinnlegg til lokalavisen. Tips: du kan spørre sentralt om hjelp
  • Vær aktiv på sosiale medier. Enten det er å skrive egne innlegg eller å like og dele innlegg andre har skrevet så bidrar du til at flere får atompolitikk i feeden!

Atomvåpen

Atomvåpen er den kraftigste våpentypen i verden. Det er ni land som har atomvåpen i dag. Russland, Kina, USA, Storbritannia og Frankrike er "lovlige" atomvåpenstater. India, Pakistan, Israel og Nord-Korea rapporterer ikke sine våpen. Atomnedrustning er en viktig del av FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet.

ICAN

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) er en koalisjon av organisasjoner over hele verden som fremmer FNs atomvåpenforbud. Kampanjen består av mer enn 500 organisasjoner i over 100 land.