Magasin

De smarte byene

03.04.2020

Innbyggertallene i verdens byer vokser, og det samme gjør behovet for bærekraftige og fremtidsrettede løsninger. Mye tyder på at det internasjonale samfunnet nå stiller seg bak teknologi og smartere byer for å løse utfordringene.

Tekst skrevet av Emilie Rørvik for Changemakermagasinet.

Det begynner å bli noen år siden vi for første gang hørte uttrykket «Smart and Sustainable Cities». Grunntanken står bak verdensomspennende byutviklingsprosjekter med fokus på FNs bærekraftsmål nummer elleve, «Bærekraftige byer og samfunn». Ved bruk av innovativ teknologi har byer, kommuner og næringslivsaktører de siste årene hatt som mål å skape digitale løsninger som gjør byene våre bedre å bo, leve og arbeide i (Innovasjon Norge, 2017).

Samtidig som «Smart City»-tanken sikter seg inn på å gjøre hverdagen stadig smidigere, ligger det en pressende global utfordring i bunn. Verdens byer dekker bare tre prosent av jordens overflate, men er ansvarlige for syttifem prosent av alle karbonutslipp (Innovasjon Norge, 2019). Allerede bor over halvparten av verdens befolkning i byer og tallet forventes å stige betydelig i årene som kommer (FN, 2019). Det må altså gjøres en jobb for at byene skal nå mål nummer elleve, som blant annet tar for seg luftkvalitet og reduksjon av andre negative miljøkonsekvenser i storbyene. Heldigvis kan det virke som vi er på vei.

Visste du at?

Visste du at smarte byer i stor grad drives av big data? Informasjon samles inn fra alle deler av samfunnet, analyseres og gir et bilde av hva som kan forbedres. Slik innsikt kan for eksempel si noe om hvor man må tilrettelegge bedre for utrykningskjøretøy, hvor man kan kutte i energibruken eller hvilket byområde som vil være riktig å etablere seg i for en ny bedrift.

I en kartlegging gjort av regjeringen i 2019, fant man at det foregikk små og store smartby-prosjekter i så mange som femti norske kommuner. Den viktigste motivasjonen bak prosjektene viste seg å være nettopp klima- og miljøutfordringer, og svært mange prosjekter var knyttet opp mot FNs bærekraftsmål. Internasjonalt, er Shanghai, Barcelona og København eksempler på byer hvor livedata i dag blant annet styrer kollektivtransport, vanningssystemer og offentlig energibruk.

Både EU og FN er viktige internasjonale aktører for bærekraftig byutvikling og driver egne smartby-nettverk. FNs byutviklingsprosjekt har fått navnet «United 4 Smart Sustainable Cities», og er det mest omfattende programmet på verdensbasis. Prosjektet har en håndfull norske byer og regioner med i nettverket, inkludert Bærum, Trondheim og Ålesund. Sistnevnte ble også nylig vertskap for FNs Smart City Lab. I laben skal tverfaglig samarbeid og simuleringsverktøy benyttes for å arbeide mot FNs bærekraftsmål. Utenom i Ålesund, finner man FNs eneste andre Smart City Lab i Wien (ITU, 2018).

Det er mange år siden vi først hørte om Smart Cities, men mye tyder på at ideen fortsatt er i startgropen. Det foregår spennende prosjekter på verdensbasis, og det er tydelig at norske byer og kommuner ønsker å være med på utviklingen. Nå gjelder det for stat, kommune og by å legge til rette for enda bedre samarbeid i fortsettelsen. La oss krysse fingrene for at vi nå har gått inn i tiåret hvor byene våre blir både smartere og mer bærekraftige.

Denne artikkelen står også på trykk i Changemakermagasinet. Les siste utgave her.