Magasin

Et løp for solidaritet

18.03.2020

25. februar arrangerte Changemakers fredsutvalg, for første gang, Oslo-Sahara maraton! Vi hadde gått sammen med støttekomiteen for Vest-Sahara, og hadde en kveld på Eidsvoll plass med appeller, sang og et forsøk på å løpe maraton – på tredemølle! Samtidig som vi løp på tredemølle foran stortinget, ble Sahara Marathon arrangert for 20. gang. Dette er et solidaritetsløp for Saharawiske flyktninger, der man løper gjennom de forskjellige flyktningleirene i Algerie.

Tekst skrevet av Ingrid Føsker, medlem av politisk utvalg for fred, for Changemakermagasinet.

Vest-Sahara er et territorium på Afrikas vestkyst, et land med rike fosfat- og fiskeforekomster, men som den opprinnelige befolkningen selv ikke har tilgang på. Halvparten av disse, Saharawiene, bor nemlig i flyktningleirer i Algerie, nabolandet, der de har bodd og vært avhengige av bistand fra EU og FN i over 40 år. Hvorfor?

Vest-Sahara var, fram til midten av 1970-tallet, en spansk koloni. Da Spania trakk seg ut i 1975, gikk både Marokko og Mauritania inn i Vest-Sahara med militærstyrker ettersom de mente at territoriet tidligere hadde vært en del av deres land. Naturressursene Vest-Sahara har, var også et motiv for å sikre seg territoriet. Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) avviste disse kravene til Mauritania og Marokko, noe som resulterte i at Mauritania etter hvert gikk bort fra kravet, mens Marokko fortsatte sin okkupasjon. Året etter, i 1976, erklærte frigjøringsbevegelsen Polisario opprettelsen av Den Saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), som hevder suverenitet over hele territoriet Vest-Sahara. Med okkupasjonen ble store deler av landets innbyggere, Saharawiene, drevet fra hjemmene sine, og slo seg ned i leirer i en del av Algerie som regnes som ubeboelig.

SPREKT: Changemaker-leder Embla Regine Mathisen viser at det faktisk er mulig å holde appell mens man løper. Foto: Stian Fossum Larsen

Marokko bygget på 80-tallet en 2700km lang mur fra Marokko i nord, til Vest-sahara i sør. Muren har i praksis delt Vest-Sahara i to: en del i vest som okkuperes av Marokko og som utgjør ca. 2/3 av territoriet, og en del i øst som kontrolleres av Saharawiene selv. Ifølge FN har Marokko bosatt rundt 400 000 marokkanere i det okkuperte Vest-Sahara, noe som er i strid med folkeretten.

Les mer: Changemakermagasinet nr. 1, 2020 - "Nytt tiår"

På slutten av 1980-tallet ble det, ved hjelp av FNs spesialutsending for Vest-Sahara, påbegynt forhandlinger mellom Marokko og Polisario. En avtale om våpenhvile og folkeavstemning ble underskrevet av begge parter i 1991, og FN opprettet den fredsbevarende styrken, Minurso, som skulle følge med på at våpenhvilen ble fulgt, i tillegg til å gjennomføre den avtalte folkeavstemningen. Våpenhvilen ble overholdt, men pga. uenighet om hvordan fredsavtalen skulle tolkes, ble det ikke gjennomført en avstemning. Det store spørsmålet i forbindelse med avstemningen var lenge hvem som skulle ha stemmerett. I tillegg vil Polisario bare akseptere en løsning som respekterer Saharawienes rett til selvbestemmelse og de inngåtte avtalene om folkeavstemning, mens Marokko vil kun akseptere en løsning som innebærer at territoriet som de har okkupert, skal innlemmes i Marokko.

Changemaker mener at Norge først og fremst må anerkjenne den saharawiske demokratiske republikken og arbeide for at andre land også skal gjøre det. Norge må legge press på Marokko for å gjennomføre en folkeavstemming om selvstendighet for Vest-Sahara slik FN har tilrådd siden 1991. Det er også viktig at Norge legger press på EU, som er under sterk påvirkning av Frankrike, Marokkos nærmeste allierte. Å legge press på Frankrike vil også kunne ha stor betydning når de sitter med fast sete i sikkerhetsrådet.

SOLIDARITET: Leder av Rød Ungdom, Tobias Drevland Lund (t.h.) taler til publikum mens utvalgsleder Henrik Mathias Hvaal holder mølla gående. Foto: Stian Fossum Larsen

Norsk næringsliv spiller også en økende rolle i konflikten ved at de driver virksomhet i det okkuperte området og utnytter ressurser i Vest-Sahara, noe som er med på å legitimere okkupasjonen og finansiere okkupasjonsmakten Marokko. Utenriksdepartementet fraråder slik virksomhet, men gjør lite for å hindre det. Derfor er det opp til grasrota å rapportere hva norskeide selskap gjør. I 2005 førte observasjon fra blant annet Støttekomiteen for Vest-Sahara, faktisk til at det norske fosfatselskapet Yara erklærte at de ikke lenger ønsket å importere fra Vest-Sahara, og samme år stanset all norsk bistand til næringsliv i området.

Changemaker mener at norske selskap umiddelbart må trekke seg ut av Vest-Sahara. I tillegg er det norske Oljefondet investert i flere selskap som har sin virksomhet i Vest-Sahara. Ressursutvinning i ikke-selvstyrte områder er i strid med FN-pakten og FNs Havrettskonvensjon. Norge må derfor trekke sine oljefondsinvesteringer ut av selskap som har virksomhet i Vest – Sahara.

Markeringen vi hadde 25. februar vil ikke redde Saharawiene eller løse problemet, men belyse en problemstilling få har hørt om. Vi håper det vil legge et press på politikerne til å handle, og at et nytt Oslo-Sahara maraton ikke vil være nødvendig.

Denne saken står også på trykk i Changemakermagasinet. Les siste utgave her.