Magasin

Fridtjof Nansen: En ekte Changemaker

20.11.2015

For mange er Fridtjof Nansen kjent for å være den første til å krysse Grønland og gå på ski mot Nordpolen. Men han var også vitenskapsmann, diplomat, og fredsprisvinner med rettferdighetssansen i behold.

Nansen på frimerke fra Armenia fra 2011, til minne om hans innsats for flyktninger.

Polfarer og vitenskapsmann

Fridtjof Nansen var en eventyrlysten mann. Han trente i årevis for å utforske områder der ingen før ham hadde vært. I 1888 startet seilturen mot Grønland. Reisen tok fire og en halv måned, og på ferden ble han mer interessert i økosystemene og naturen. Ekspedisjonen fra øst til vest tok omlag to måneder, og innebar ekstreme forhold med temperatuer helt nede i -45 grader! På reisen samlet han ny og viktig informasjon om miljøet i ukjente nordområder. Interessen for Arktis vokste og hans neste ambisjon var Nordpolen.

Fram frøs fast i Arktis-isen.

Fram frøs fast i Arktis-isen.

I 1895 ble Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen de første menneskene som satt sine føtter så langt som 86° nord. Og kanskje er det dette han er mest kjent for, men sannheten er at han utrettet langt viktigere bragder.

Doktor

Fridtjof Nansen var en allsidig mann, og hadde en rekke forskjellige jobber og høytstående stillinger. Han studerte biologi og medisin, og var professor på Universitet i Oslo, der han underviste om det biologiske mangfoldet i havet. Han gav ut bøker og publiserte artikler med viktig data om naturen og havet fra sine mange ekspedisjoner. I tillegg til dette hadde hans doktoravhandling om nervesystemet stor betydning for videre forskning på hjernens funksjoner.

Selv de høyeste drømmer over skyene er av liten verdi hvis de ikke fører til handling. - Nansen

Dette var bare begynnelsen på hans bidrag til menneskeheten. For da spenningene økte mellom de europeiske statene, og første verdenskrig brøt ut i 1914, økte også hans interesse for internasjonal politikk.

Humanitær og diplomat

Under første verdenskrig trosset Nansen den vestlige blokkaden av Tyskland, Tyrkia og daværende Østerike-Ungarn, og forhandlet frem avtaler som skulle sørge for tilførsel av nødvendig mat i områder der sult utbredte seg. I samme periode ledet han også en operasjon som bidro til at nesten en halv million krigsfanger fra 26 forskjellige land fikk returnere til sine hjemland. 

Nansen-pass.

Nansen-pass.

Sammen med Røde Kors opprettet han Nansen-passet i 1922. Dette var et reisebevis for statløse flyktninger. Hundretusenvis som flyktet fra borgerkrigen i Russland etter første verdenskrig, ble fratatt sine statsborgerskap. Nansen-passet ga disse flyktningene identifikasjonspapirer og grunnleggende rettigheter. Senere ble passet offisielt godkjent i 52 land. Samtidig som Nansen-passene ble utsendt, bistod han i arbeidet med mattilførsel under hungersnøden i Russland. For andre gang trosset han vestlige makter for å hjelpe mennesker i nød.

Året etter fikk han en forespørsel fra greske myndigheter om å bistå i flyktningsutveksling etter krigen med Tyrkia. Mange hadde flyktet og Nansen deltok i opprettelsen av en avtale der 1 250 000 grekere og 500 000 tyrkere fikk returnere til sine hjemland. I tillegg bisto han i bosettingen av rundt 50 000 armenere, som fryktet utryddelse av befolkningen uten internasjonal hjelp.

Fredsprisvinner

Fridtjof Nansen mottok en rekke priser for sitt arbeid, og i 1922 mottok han Nobels fredspris for sitt arbeid med krigsfanger og hungersnød. Hans bidrag til en bedre verden hadde stor innflytelse for både politikere og resten av samfunnet. Han så mennesker for hvem de var, og hjalp dem fordi de trengte hjelp.

Store sko

Nansen på frimerke fra Armenia fra 2011, til minne om hans innsats for flyktninger.

Nansen på frimerke fra Armenia fra 2011, til minne om hans innsats for flyktninger.

I senere tid har flere har gått i Nansens skispor, både på Grønland og på Nordpolen - men hva med hans humanitære avtrykk? Verden står overfor den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, og nå trenger vi Nansens snarrådighet og rettferdighetssans til å skjære over nasjonenes grenser når det trengs som mest.

Polisen smelter og vi trenger eventyrerens mot til å seile i ukjent farvann og satse på ambisiøse prosjekter. Riktignok er det store sko å fylle, men Nansen sa selv: «Det er de unge som skal skape fremtiden og gjøre verden til et bedre sted å leve i.» Og han har helt rett. En bedre verden kommer ikke av seg selv. Vi trenger både innsatsvilje og mot, slik som Nansen hadde, for å bidra til en bedre fremtid – for oss selv og for andre som ikke har like muligheter som oss i Norge.

Kilder: nobelprize.org

Denne teksten er originalt publisert i Changemakermagasinet 3/2015. Som medlem får du fire utgaver av magasinet i postkassen hvert år.