Magasin

Hva er utvikling?

11.12.2020

Hvor kommer egentlig begrepet 'utvikling' fra? Når begynte man å bruke det? Og betyr det noe annet i dag enn det gjorde for 20 år siden?

Av: Mina Hennum Mohseni, tildelt innsiktstipendet i 2019, utdannet jurist og tidligere Changemaker.

‘Internasjonal utvikling’, ‘bærekraftig utvikling’, ‘utviklingspolitikk’ eller bare ‘utvikling’ – dette er uttrykk som dukker opp overalt hvis man er nysgjerrig på internasjonale spørsmål. Men hva ligger egentlig i begrepet ‘utvikling’? Hvor kommer det fra, og når begynte man å bruke det? Har det samme betydning i dag som da man først begynte å bruke det? Eller for eksempel for ti eller 20 år siden? Hvordan ser folk på utviklingsbegrepet i dag?

Denne artikkelen finner du også i siste utgave av Changemakermagasinet. Les hele magasinet her.

Mange definisjoner

Hva som ligger i begrepet ‘utvikling’ avhenger av hvem man spør, og det finnes derfor mange definisjoner. Noen eksempler på måter å definere eller beskrive utvikling på er:

  • Utvikling er (…) en samlebetegnelse som antas å bidra til bedre sosiale og økonomiske forhold i utviklingsland, med særlig vekt på avskaffelse av fattigdom.
  • Development is a multidimensional undertaking to achieve a higher quality of life for all people. Economic development, socialdevelopment and environmental protection are interdependent and mutually reinforcing components of sustainabledevelopment.
  • The term “development” (…) encompasses the need and the means by which to provide better lives for people in poor countries. It includes not only economic growth, although that is crucial, but also human development—providing for health, nutrition, education, and a clean environment.

En likhet mellom disse tre er at de på ulike måter fokuserer på at utvikling dreier seg om at folks liv skal bli bedre, og at dette handler om både økonomi og sosiale forhold. Samtidig er det flere forskjeller. For eksempel sier nummer én og nummer tre henholdsvis ‘utviklingsland’ og ‘people in poor countries’, mens nummer to sier ‘all people’. I tillegg nevner nummer to og tre miljø spesielt, mens dette ikke er med i definisjon nummer én. I definisjon nummer to nevnes også bærekraftig utvikling.

Hvor kommer begrepet fra?

‘Utvikling’, eller ‘development’, ble tatt i bruk på slutten av 40-tallet, uten at man hadde helt klart for seg akkurat hva man la i det. Til tross for denne usikkerheten ble 'utvikling’ raskt et mye brukt ord internasjonalt. Tanken var å tette gapet mellom det man så på som utviklede land og mindre utviklede land, eller såkalte industriland og utviklingsland (dette er et omstridt begrep) – mellom kolonimaktene og de koloniserte – og utvikling ble sett på som svært positivt for begge sider.

De første tiårene tenkte man at økonomisk vekst skulle få slutt på fattigdom i de såkalte utviklingslandene, og modernisering gjennom industrialisering ble sett på som løsningen. Ut over på 70-tallet ble troen på økonomisk vekst som indikator på et lands utvikling redusert, og fokus endret seg til direkte støtte til fattige, blant annet gjennom sosiale tjenester og krav om bedre fordeling i utviklingslandene.

På 80-og 90-tallet ble fattigdom forklart med dårlig styring, og reform av styresett i såkalte utviklingsland ble vektlagt – først økonomiske reformer, og etter hvert i tillegg demokratisering, rettigheter og likestilling. Fra slutten av 80-tallet kom miljømessig bærekraft og bærekraftig utvikling i fokus, som ikke nødvendigvis bestandig er forenlig med økonomisk vekst.

Med tusenårsmålene fra 2000 ble det igjen mer fokus på velferdstjenester, men økonomisk vekst var fortsatt en del av utviklingsbegrepet. I dag er 2030-agendaen med bærekraftsmålene, som tok over for tusenårsmålene, sentrale i utviklingsarbeidet, og disse målene er enda bredere enn tusenårsmålene.

Ulike syn på utvikling

Veldig mange er positive til utvikling, og det er jo mye positivt å trekke frem. Et besøk på nettsiden til informasjonskampanjen Verdens Beste Nyheter, som er stappfull av positive nyheter om utvikling, viser det. Det kan også trekkes frem at flere av tusenårsmålene ble nådd, og at mange peker på at bistand, som jo har vært en stor del av utviklingsarbeidet, har gitt gode resultater.

Men begrepet utvikling og de ulike forståelsene av begrepet har også blitt mye kritisert. Eksempler på kritikk er at utviklingsbransjen har bakgrunn i kolonitiden, at land gir utviklingshjelp for å fremme egne interesser, at forståelser av demokrati og rettigheter ikke er tilpasset lokale tradisjoner i såkalte utviklingsland, at fokus på industrialisering og vekst vil ha for store konsekvenser for sosiale forhold og miljø, og at fokus på miljømessig bærekraft hindrer vekst.

Innsiktsstipendet

Et stipend Changemaker har delt ut gjennom en gave fra fredsmegler Petter Skauen og filmskaper Erling Borgen i 2011. Skauen og Borgen er æresmedlemmer i Changemaker, og har inspirert hundrevis av deltakere på sommer- og vinterleire gjennom hele Changemakers historie. Formålet med stipendet er å støtte tiltak som gir økt innsikt i, og kjennskap rundt, forhold som skaper og opprettholder urettferdighet, fattigdom og menneskerettighetsbrudd. Stipendet ble delt ut for siste gang i fjor.