Magasin

​Hvorfor trenger Norge en MR-lov for næringslivet?

06.05.2020

Det er bare én måte å sikre at norsk næringsliv opptrer på en ansvarlig måte i utlandet: Å vedta en rettferdig lov som gir bedriftene et juridisk ansvar for menneskerettighetsbrudd de bidrar til.

Tekst skrevet av Lars Andreas Bockman, leder i politisk utvalg for internasjonal handel, for Changemakermagasinet.

Det er ingen tvil om at næringslivet internasjonalt bidrar til, og tjener på menneskerettighetsbrudd, særlig i det globale sør. Heldigvis er de fleste enige om problemet. Men det er vanskeligere å bli enige om løsningen.

Noen mener at problemet kan løses gjennom at forbrukere velger varer som er produsert på en etisk måte. Merkeordninger som Fair Trade skal hjelpe forbrukere å velge de etiske varene. I tillegg har det vært eksempler på at forbrukere har endret produksjonen til store selskaper gjennom boikott. Adidas har blitt en av de mest ansvarlige selskapene i sin bransje etter at de ble utsatt for en slik kampanje.

Bli med oss i kampen for et mer ansvarlig næringsliv!

Men selv om det finnes positive eksempler er dette et problem forbrukerengasjement alene ikke kan løse. Det er svært krevende for vanlige folk å hele tiden ha oversikt over hvilke selskaper som er “gode” og hvilke som er “dårlige”. I tillegg er det bare verstingene som kommer frem i media. Men i virkeligheten er det ikke bare noen få verstinger som skaper problemet, alle bedrifter kan gjøre mer for å sikre at de ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd. Merkeordninger hjelper, men kan ikke løse problemet alene. Det er alt for mye informasjon til at forbrukere kan holde seg oppdatert hele tiden.

Det finnes også flere valgfrie ordninger for bedrifter som ønsker å være mer ansvarlige. Særlig viktig er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Disse gir en omfattende og dyp anbefaling for hvordan bedrifter kan jobbe for å unngå å bidra til menneskerettighetsbrudd. Dessverre ser vi at svært få selskaper gjør nok for å etterleve FNs veiledende prinsipper. Ifølge en rapport fra 2018 som så på 101 forskjellige internasjonale selskaper, hadde hele to tredjedeler av disse selskapene implementert mindre enn 30 % av dem prinsippene . Det er ikke bra nok.

Valgfrie løsninger fungerer ikke. Selv om mange bedrifter er opptatt av etikk og miljø, er de også nødt til å konkurrere mot andre. Bedrifter som respekterer menneskerettighetene har høyere kostnader enn de som ikke gjør det. Dermed blir selv de mest etiske bedriftene tvunget til å nedprioritere menneskerettigheter.

Den eneste måten vi kan sikre at hele næringslivet tar sitt ansvar for alvor er ved å vedta en lov som pålegger dem å gjøre det. En menneskerettighetslov for næringslivet vil kreve at alle store selskaper vil måtte arbeide for å forbedre forholdene i produksjonen av deres varer. Dermed vil alle bedrifter få like spilleregler.

I tillegg vil det sette ansvaret for menneskerettighetsbruddene der hvor det hører hjemme. Ikke hos forbrukere, men hos bedriftene selv. En menneskerettighetslov for næringslivet er både en rettferdig og effektiv måte å sikre et mer etisk næringsliv. Det er dette vi kjemper for i hovedtemakampanjen vår “Hvis ingen sjekka”.