Magasin

- Jeg skammer meg over norske politikere

11.09.2018

Det er en stund siden fotograf Knut Bry begynte å se seg lei på det han mener er myndighetenes ansvarsfraskrivelse overfor mennesker på flukt.

Det er 18.juni, to dager før Verdens flyktningdag. En gjeng ungdommer har samlet seg i ring på Eidsvolls plass utenfor Stortinget i Oslo. I armene bærer de store lerret med fotografier i sort hvitt, som til sammen forestiller 26 par øyne. Ungdommene beveger seg sakte rundt, så øynene til enhver tid peker utover, oppover mot slottet, ut på Karl Johans gate, og mot den norske parlamentsbygningen. Øynene som er avbildet tilhører en annen gjeng med ungdommer, mindreårige asylsøkere bosatt på et asylmottak i Hol:

- Jeg skammer meg over norske politikere, og hvordan de behandler folk som trenger hjelp. Det var ingen av dem som gadd å delta på utstillingen, og de hadde nok gått raskt videre dersom de hadde sett at vi hadde den. Vi sitter her i styrtrike Norge, likevel hjelper vi nesten ingen. Asylmottak legges ned ett etter ett, og asylpolitikken strammes stadig inn. Jeg lurer på hva politikerne tenker- det er i hvert fall lite empati å spore, sier Knut Bry.

Utstillingen, som har blitt til i samarbeid med organisasjonene Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Antirasistisk Senter og Refugees Welcome to Norway, ble til etter en ide for snart to år siden:

- Jeg ville gjerne bidra til et asylmottak som ligger i nærheten av der hvor jeg bor, og endte til slutt opp med å lage en utstilling. Det var mange sikkerhetshensyn å ta, og til slutt endte vi med å ta bilder bare av øynene, slik at ingen kunne identifiseres. Jeg ble godt kjent med de 26 fantastiske ungdommene som stilte opp. Jeg tok dem med på tur i fjellet, og hjem til stølen der jeg bor, forteller Bry.

I september reiser han med enveisbillett tilbake til Hellas for å jobbe frivillig i flyktningleiren Pikpa, hvor han har tilbrakt syv måneder de siste to årene. I leiren bor mellom 100 og 115 mennesker. Selv om antallet asylsøkere som finner veien til Norge har sunket drastisk, betyr det ikke at færre mennesker flykter. Bry forteller om overfylte asylmottak, og mennesker som ikke kommer seg videre fra Athen:

- Det har vært veldig givende å treffe så mange fantastiske folk. Jeg har omtrent daglig kontakt med folk jeg møtte da jeg var i Hellas. Bare i løpet av denne helgen kom det 320 mennesker til Lesvos. Det kommer i gjennomsnitt hundre mennesker hver natt. Men de eneste gangene media gidder å skrive noe om det, er når båter velter og folk drukner, sier Bry.

Oppholdene i Pikpa-leieren resulterte i boken Pikpa , som gir innblikk i hvordan hverdagslivet fortoner seg i leiren. Alle inntektene fra boksalget går uavkortet til å drifte leiren. Boken selges blant annet på Nobels Fredssenter i Oslo, og koster 300 kroner.

- Boken er laget for å vise at det går an å drive en flyktningleir basert på solidaritet og respekt, ikke som en annen leir i Hellas, Moria, som nå har over 8000 presset inn bak piggtrådgjerder under umenneskelige forhold. Pikpa er drevet av donasjoner og frivillige, ingen statlige midler, forklarer Bry.

Gi amnesti

Per juni i år bodde 4064 mennesker på asylmottak ulike steder i Norge. 1251 av disse er under 18 år. Nesten 700 av dem kommer fra Eritrea, mens nærmere 500 er afghanske statsborgere. Mens Eritrea ofte omtales som ”Afrikas Nord Korea ”, preges Afghanistan av krigshandlinger. Knut Bry mener regjeringen bør ta langt større ansvar for mennesker som søker asyl i Norge:

- Jeg syns alle som har vært her i tre år eller mer, og som har gått på skole eller på andre måter blitt en del av det norske samfunnet, burde få amnesti. Jeg kjenner en ung gutt som har bodd på mottak i tre år. Han er afghansk, snakker godt norsk, og vil bidra til samfunnet. Hver gang han ringer til UDI for å høre hvordan det går med behandlingen av saken hans, får han beskjed om å vente. Han vil så gjerne bidra, men får ikke lov, sier Bry, og fortsetter:

- Jeg syns det er utrolig at man sender unge mennesker tilbake til krig. Vi vet jo at ungdommene som returneres er sårbare. Mange rømmer igjen, mens noen rekrutteres til Taliban. Det er en skam!, sier Bry. Det høye antallet mennesker som flyktet til Norge i 2015 var kanskje en lakmustest på tanken om den norske, inkluderende folkesjela. Mens politikerne førte en harde linje, så man et stort engasjement for mennesker på flukt i deler av den norske befolkningen. Flere benyttet sjansen til å hjelpe mennesker i nød. Knut Bry mener det er viktig at vi, som medmennesker, går inn for å bli kjent med folk som kommer til Norge:

- Jeg har venner og bekjente som har hatt afghanere boende hjemme. Jeg oppfordrer flere til å gjøre dette. Ta kontakt, inviter mennesker hjem, og bli kjent. Nordmenn er generelt sett livredde for å komme borti noe som ikke er kjent, sier Bry.

Han har en klar melding til den norske regjeringen:

- Ventetiden er for lang! De aller fleste mennesker ønsker å bidra og gi noe tilbake til samfunnet, det trenger man ikke ha utdanning fra Blindern for å gjøre. Hvis folk holdes tilbake og trampes ned hver dag, er det ikke sikkert dette motet holder for alltid, avslutter han.