Magasin

Mikroplast på menyen?

11.05.2015

Millimetersmå biter av plast virvler rundt i de store verdenshavene og blir spist av plankton, fisk og fugler. Til slutt kan de havne på din middagstallerkenen.

Melanie-mikroplast-3

- Den økende mengden mikroplast i havet er alarmerende, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til Bistandsaktuelt etter at hun hadde deltatt på FNs miljøforsamling i Nairobi i fjor sommer.

Mikroplast - det høres kanskje kult ut – som en teknologisk oppfinnelse, men det er det altså ikke. Mikroplast er resultatet av tonnevis av søppel, som gjennom solstråling og forvitring til slutt blir så nedbrutt at det er blitt til små partikler. En millimeter i diameter og nesten usynlig for øyet – men likevel svært skadelig for naturen og mennesket. Ikke akkurat et festmåltid.

Lever i flere hundre år

En vanlig plastpose kan ta 10-20 år å bryte ned, mens en engangsbleie eller en brusflaske kan leve videre i over 450 år. Også i dagligvareprodukter, som enkelte tannkremer, rensekremer og kroppsskrubber, finnes det store mengder mikroplast. De er der for å ha en rensende og slipende effekt på hud og tenner. En tannkremtube kan inneholde flere millioner slike partikler. Når disse skylles ut i vasken, er de så små at renseanleggene ikke klarer å filtrere dem ut og dermed havner de i havet.

SØPPEL: Plast fra søppel som havner i havet, brytes sakte ned og blir til slutt mikroplast – små partikler på under 1 mm – som gjør stor skade på naturen og dyrene som lever i den.

SØPPEL: Plast fra søppel som havner i havet, brytes sakte ned og blir til slutt mikroplast – små partikler på under 1 mm – som gjør stor skade på naturen og dyrene som lever i den.

Søppelet blir spredt utover verdenshavene og blir et globalt problem, til tross for at det er vestlige land som forbruker og kaster mest søppel. I en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP), kan man anta at plastavfall fører til skader på det marine økosystemet for 13 milliarder dollar – hvert eneste år.

De mikroskopiske partiklene av plast blir forvekslet med mat og spist av dyreplankton og små fiskelarver, organismer nederst på næringskjeden. Disse blir spist av større fisk, som igjen blir spist av enda større fisk. Og til slutt kan det havne på middagstallerkenen din. Til nå er det funnet spor av mikroplast i blåskjellkjøtt.

– Hvis det viser seg at også fiskekjøtt inneholder mikroplast, begynner dette å bli virkelig skummelt, sier doktorgradsstudent Inger Lise Nerland hos Norsk institutt for vannforskning til NRK.no. Hvis mikroplasten kan akkumuleres i fiskekjøtt, kan man anta at det også samler seg i menneskekroppen.

Sammen kan vi hjelpe

- Jeg tok bildene fordi jeg bryr meg om planeten vår, sier den sveitsiske fotografen Melanie Chamorel Astrup, gift og bosatt i Norge. I tillegg til å være fotograf, er Melanie også utdannet dykkerinstruktør og bruker mye tid i vannet - det er hennes bilder som illustrerer denne artikkelen. Blant vakre anemoner og koraler, dukker det opp søppel. Rester fra en familiepiknik på svaberget, en fluktstol, en støvel eller store fiskegarn.

- Det folk ikke tenker på, er hvor mye denne forurensingen påvirker oss mennesker, og ikke bare naturen, sier Melanie. Hun prøver å leve så bærekraftig og skånsomt mot naturen som mulig.

Melanie mikroplast face

FOTOGRAF: Den sveitsiske fotografen Melanie Chamorel Astrup er en ivrig dykker, og har tatt bildene i denne artikkelen.

- I hverdagen prøver jeg å resirkulere alt som skal kastes, og jeg lar det aldri ligge noe igjen i naturen dersom vi har vært ute og dykket, campet eller grillet, forteller Melanie. Skal hun på butikken, tar hun med egne handlenett, og lar det seg gjøre, prøver hun å unngå å kjøpe matvarer med for mye emballasje. Sammen med ektemannen og andre natur- og dykkerinteresserte er hun også med på å rydde i sjøen og på strender langs kysten.

Surfer og sorterer 

At alle bidrar, hjelper stort, mener Simen Andreas Henrik Knudsen, leder av surfernes miljøorganisasjon, Surfrider Foundation Norge. De står bak kampanjen #plukkanopp, hvor de rydder, informerer og oppfordrer til en renere ”lekeplass”. 

@vivianaasen

Emneknaggen #plukkanopp blir flittig brukt på Instagram. Foto:@vivianaasen

- Vi surfer og plukker søppel hver dag vi er ute og surfer. Hva vi finner forteller vi til Hold Norge Rent som fører statistikk på hva som forsøpler kysten vår og hvor det kommer fra, forteller Simen. I fjor plukket han og andre surfere litt søppel hver dag i tre måneder - en plastpose her og en plastflaske der. Til slutt hadde de fylt en container med 400 kilo søppel. Da de i tillegg deltok på  Strandryddedagen, ble det plukket ytterligere 400 kilo. Totalt 800 kilo som potensielt kunne havnet i havet. 

- Reduce, reuse, recycle og 'plukk an opp', er vårt motto. Dette er et problem som er skapt av alle, derfor kan det også løses av alle, motiverer Simen.  

Svanemerket strammer inn

Også industrien er med, og ønsker en rask og varig løsning på problemet. Nedbrytbar plast er allerede tatt i bruk av flere aktører, blant annet Coca-Cola. Og det offisielle, nordiske miljømerket svanen, gjorde i fjor en innstramming utenom det vanlige: alle produsenter som ville beholde svanemerket på sine produkter, måtte vise miljøansvar og vilje til å endre produksjonen. Alternativer som granulert sukker og salt, eller til og med knuste olivensteiner, kan brukes for å erstatte mikroplast i hudpleieprodukter.

- Flere har allerede funnet alternativer. Vi tror dette blir til det beste for både forbrukere, produsentene og miljøet, sier sier Anita Winsnes, direktør i Miljømerking.

Melanie-mikroplast-3

FARLIG: Mikroplast blir spist av dyreplankton og fiskelarver, som igjen blir spist av fisk. Til slutt kan det havne på middagstallerkenen din.

Hva er mikroplast?

  • Mikroplast er definert som små plastbiter på under 1 millimeter.
  • Opphavet er større plastgjenstander og plastemballasje – søppel som har havnet i naturen.
  • Sol, vind, vær og havbølger er med på å bryte plastikken ned, og til slutt er den blitt så mikroskopisk at man nesten ikke kan se den.
  • Selv om plast er forvitret til mikroplast, er ikke plastmaterialet 100% nedbrutt. Det vil fremdeles ta ekstremt lang tid.  

Hva kan du gjøre?

  • Kjøp fersk mat, uten emballasje. Den er dessuten (ofte) mye sunnere.
  • Resirkuler alt avfall.
  • Plukk med deg søppel i naturen og resirkuler det. Er det større gjenstander, kan man kontakte kommunen for å få det fjernet.
  • Last ned appen Beat the Microbead. Med den kan du scanne produkter og sjekke om de inneholder mikroplast.
  • Kjøp kosmetikk og tannkrem uten mikroplast. For eksempel svanemerkede produkter.
  • Delta på strandryddedagen, 9. mai: holdnorgerent.no/strandrydding
  • Fortell venner og familie om problemet – alle kan bidra!

Foto: Melanie Chamorel Astrup