Magasin

På flukt uten flyktningers rettigheter

08.12.2015

I 2014 flyktet 15,6 millioner mennesker fra krig og konflikt. Det samme året flyktet 19,3 millioner andre mennesker fra sine hjem grunnet naturkatastrofer som flom, ekstremvær, tørke og jordskjelv, men disse anerkjennes enn så lenge ikke som flyktninger.

vikram-kollmannskog

FNs flyktningkonvensjon av 1951 definerer en flyktning som en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse».

Vanskelig begrep

I løpet av de siste årene har begrepet «klimaflyktning» dukket opp stadig oftere, som en samlebetegnelse for denne voksende gruppen flyktninger. Vi vet så altfor godt at klimaendringene forverres år for år. Havnivået stiger, i mange allerede utsatte områder stiger temperaturene samtidig som vannkildene minsker. Risikoen for å måtte flykte fra en naturkatastrofes ødeleggelser er i dag 60 prosent høyere enn for førti år siden, og det er forventet at værrelaterte katastrofer vil oppstå kraftigere og oftere enn tidligere. Likevel mener de fleste aktørene i bistandsarbeid at begrepet «klimaflyktning» ikke bør brukes, da det kan virke misvisende.

Mange faktorer

Det er nærmest umulig å isolere klimaendringer som den eneste årsaken til at mennesker flykter. En naturkatastrofe kan ofte se ut som den utløsende årsaken for den tvungne migrasjonen, men iblant er fattigdom eller matvaresikkerhet faktorene som presser folk til å flytte fra sine hjemsteder. I de aller fleste tilfeller er det slik at mennesker påvirkes av utallige faktorer. Flere hevder at man ikke kun kan skylde på klimaendringene og naturkreftenes ødeleggelser. Det at mennesker blir tvunget til å flykte fra sine hjem skyldes i større grad dårlig infrastruktur og politikk, og at et samfunn verken er forberedt eller beskyttet i tilfelle en naturkatastrofe rammer.

Redde for å endre

Det er tid for å sette rettighetene til denne gruppen flyktninger på den nasjonale og internasjonale politiske agendaen.

Til tross for at situasjonen til de 19,3 millioner som flyktet grunnet naturkatastrofer påvirkes av flere faktorer, befinner de seg fortsatt i den tøffe flukt-situasjonen, med svakere rettigheter enn konvensjonelle flyktninger. Likevel fraråder både FN og Flyktninghjelpen å gi dem flyktningstatus. For å gi dem offisiell og juridisk flyktningstatus må FNs flyktningkonvensjon åpnes for nye forhandlinger. Da konvensjonen ble opprettet hadde det internasjonale samfunnet andre verdenskrig friskt i minnet, og i Europa var velviljen overfor flyktninger stor fordi europeerne nylig selv hadde opplevd å være på flukt. I dag er situasjonen en ganske annen, og sympatien for flyktninger har kjølnet. Mange frykter derfor at å forandre konvensjonen vil bety svakere juridisk beskyttelse for alle.

Ansvar for å beskytte

Det er avgjørende at mennesker som er drevet på flukt av naturkatastrofer får samme krav på beskyttelse som konvensjonelle flyktninger, uten at vi på veien til dette gjør vondt verre. Og om ikke rettsvern for mennesker fordrevet av naturkatastrofer burde inkluderes innenfor flyktningkonvensjonen av 1951, så bør det skapes utenfor. Det er tid for å sette rettighetene til denne gruppen flyktninger på den nasjonale og internasjonale politiske agendaen. Med høye klimagassutslipp og en stor oljesektor har Norge et særlig ansvar. Vi må ta imot flere mennesker drevet på flukt av naturkatastrofer, samtidig som vi må bidra til å ruste opp utsatte samfunn slik at det finnes sikkerhetsnett for befolkningen om eller når slike katastrofer treffer.

Kilde: Flyktninghjelpen.

LES OGSÅ: – Vi er alle i samme båt

vikram-kollmannskog

Jurist og ekspert på flyktninger og immigrasjon, Vikram Kolmannskog mener Norge handler dobbeltmoralsk når det kommer til flyktningestrømmen.