Magasin

– Vi er alle i samme båt

08.12.2015

Jurist og ekspert på flyktninger og immigrasjon, Vikram Kolmannskog mener Norge handler dobbeltmoralsk når det kommer til flyktningestrømmen.

SNU-suksess: Vikram Kolmannskogs foredrag ble godt mottatt av de hundre changemakere på SommerSNU i år. Norges dobbel moral når det kommer til flyktiningestrømmen ble sommerenSNUs store snakkis.

– Vi burde bruke rommet som er i flyktningdefinisjonen, og tolke den mer generøst. Vi hjelper mye ute, men er langt ifra så villige til å ta i mot folk på flukt her hjemme. Begge deler er viktig, sier Kolmannskog.

Han avviser at mer åpne grenser og å inkludere mennesker på flukt i sammenheng med klimaendringer og katastrofer vil føre til en flyktningestrøm til Norge.

– De færreste mennesker har ressurser til å flykte til Norge. Økte klimaendringer vil dessuten gjøre mange mer sårbare, og kan føre til at de får enda større problemer med å flykte, ifølge eksperten.

Han påpeker at en del nok kan komme til Norge også fordi Norge er et rikt land, og ha blandede motiver. Det gjør dem ikke mindre verdige flyktningbeskyttelsen.

– Men det er vanskelige dilemmaer, innrømmer han.

SNU-suksess: Vikram Kolmannskogs foredrag ble godt mottatt av de hundre changemakere på SommerSNU i år. Norges dobbel moral når det kommer til flyktiningestrømmen ble sommerenSNUs store snakkis.

SNU-suksess: Vikram Kolmannskogs foredrag ble godt mottatt av de hundre changemakere på SommerSNU i år. Norges dobbel moral når det kommer til flyktiningestrømmen ble sommerenSNUs store snakkis.

– Vi kan ikke si at alle kan komme, men vi kan ikke si at de skal drukne i Middelhavet eller dø i krig og tørkekatastrofer heller.

Kolmannskog forteller at ulike problemer krever ulik respons, og at opphold kan være midlertidig. Det er ifølge han ingen generell plikt å gi permanent opphold til folk på flukt, ifølge flyktningretten.

LES OGSÅ: Båtflyktning og åtte måneder på vei

Faller gjennom

Kolmannskog oppgir at flyktningretten og menneskeretten kun gir hjelp til de som står i akutt fare nå eller i veldig overskuelig fremtid. De som faller utenfor, er blant andre de som bor på Stillehavsøyene.

– Det er fordi menneskene der ikke er i umiddelbar fare, slik det forstås i jussen idag. De som krysser en landegrense og verken beskyttes av flyktningeretten eller av menneskerettslige forpliktelser, faller nesten helt utenfor, forteller han.

– Et paradoks er at en kanskje burde hjelpe folk til å flytte, ikke bare kontrollere og holde tilbake. Noen vil nemlig flytte nå istedenfor å vente til det blir akutte katastrofer og de må flykte, men de mangler ressurser og muligheter, mener han.

Ved å forhindre klimagassutslipp kan en forebygge fremtidige klimaendringer og mange katastrofer

Da Kolmannskog besøkte Jemen fikk han en ny opplevelse.

– De hadde lite ressurser, men mange mennesker opplevde at de hadde en moralsk og religiøs plikt til å hjelpe andre i nød.

Han mener at en burde arbeide for de som faller helt utenfor, og inkludere dem ved å utvikle rett og politikk.

– Ved å forhindre klimagassutslipp kan en forebygge fremtidige klimaendringer og mange katastrofer, sier Kolmannskog. Andre tiltak er å støtte beskyttelse av internt fordrevne, flyktninger og folk på flukt i andre land.

Kolmannskog mener Europa bør bli mer solidarisk.

– Andre tar imot mange, og utviklingsland tar imot flest. Dette er et problem. Det er nesten ingen solidaritet i Europa til å ta imot flyktninger fra andre land, heller ikke fra andre europeiske land som Hellas og Italia.

LES OGSÅ: På flukt uten flyktningers rettigheter

Vi har blitt så rike

Kolmannskog påpeker at det kan være en fare at vi har blitt så rike og privilegerte i Norge.

Fakta: Flyktningdefinisjonen

«Flyktning har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse »

Flyktningkonvensjonen art 1 A (Også i Utlendingsloven § 28 a).

– Psykologisk forskning antyder at vi lett kan rettferdiggjøre at vi er rike, og at andre er fattige. Og vi blir mindre empatiske og villige til å hjelpe andre, sier Kolmannskog.

– Vi er veldig privilegerte nå, men mange i Norge har også vært fattige og flyktninger en gang, fortsetter han.

Kolmannskog forteller at debatten i Norge er polarisert.

– Noen vil ha kontroll, andre vil være «snille og humanitære». Vi har behov for begge sider i et samfunn, mener han.

Kolmannskog påpeker at konfliktlinjer i politikken ikke alltid er en god tilnærming, og mener at å motta 8000 flyktninger var et viktig, symbolsk kompromiss.

I samme båt

Kolmannskog trekker fram at mennesker også flykter i Norge.

– Det kan være vondt og vanskelig for de enkeltmennesker som rammes av flom og annet her også. De må evakueres og mister kanskje hus og eiendeler, påpeker han, og legger til at globale utfordringer som klimaendringene kan gi nye muligheter for solidaritet.

– Flyktningproblemet er ikke bare et nord-sør problem, men burde sees mer på som et globalt problem. Vi er alle i samme båt. Det blir bare enda tydeligere med klimaendringene, avslutter Kolmannskog.