Magasin

Vil TTIP-forhandlingene kunne avsluttes før Obama går av?

28.04.2016

​Det pågår for tiden forhandlinger om handels- og investeringsavtalen TTIP mellom EU og USA i et høyt tempo. Vil vi kunne se en avslutning i løpet av året? Og hva vil dette bety for utviklingsland?

Fra en demonstrasjon i Berlin mot TTIP og CITA. Foto: Christian Mang/Campact (Flickr/CC)

Det pågår for tiden forhandlinger om handels- og investeringsavtalen TTIP mellom EU og USA i et høyt tempo. Obama var nylig i Storbritannia der denne avtalen var et stort tema. Etter dette dro han videre til Hannover for å diskutere temaet med ledere fra Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia.

Vi hører svært lite om forhandlingene, noe de som jobber med disse avtalene trolig er veldig fornøyd med. Hemmelighold er svært viktig for partene. Et medlem av EU-parlamentet forteller i et intervju med Al Jazeera English at dersom du vil vite noe om avtalen må du gå til et lukket leserom, der du føler deg som en “spion”. Du må signere en erklæring om at du ikke skal fortelle noen om det du leser mens du er der.

Mens forhandlingene pågår, vokser bekymringene rundt avtalen seg stadig større og større.

Selskapers stemme viktigere enn sivilsamfunnet?

Akkurat nå er det estimert at mer enn 20 000 lobbyister jobber for å få TTIP gjennom. Svært mange av disse representerer de større selskapene som vil tjene på denne avtalen. På dette bruker de mer enn 20 milliarder euro hvert år. EU jobbet tett sammen med selskapene i tiden før forhandlingene startet, noe som gjorde at de i stor grad var med å legge premissene for innholdet i avtalen. Fagforeninger og NGOer blir i stor grad holdt utenfor.

TTIP handler i stor grad om en harmonisering av felles politikk, en form for standardisering. USA og EU har forskjellige standarder når det gjelder ting som testing av produkter på dyr, klorbehandling av kyllingkjøtt og genmodifisert mat. Dette er eksempler der EU har strengere regler enn USA. Kritikere mener at det er lite sannsynlig at USA vil heve sine standarder, og at dette derfor i stor grad handler om et «race to the bottom». Fracking (hydraulisk frakturering for olje- og gassutvinning) er et annet tema som også vil kunne bli mulig i Europa dersom avtalen trer i kraft. I dag har land som Frankrike lagt ned forbud mot dette fordi det er svært negativt for miljøet.

USIKKER PÅ HVA ALT BETYR? Les vår WTOrdliste

Den siste utviklingen i forhandlingene

Den tolvte runden av forhandlingene om TTIP ble holdt 22. til 26. februar. Partene ble under møtet enige om å gjøre prosessen raskere, og ha flere forhandlingsrunder. Dette gjelder innenfor både varer og tjenester. I sine offisielle tekster kan de fortelle at begge sider av avtalen har klare sine utkast til kapittelet om beskyttelse av investeringer, men de sier ikke mer enn at diskusjonene var gode og at de foregikk i en «åpen og konstruktiv atmosfære». Det ble snakket om handel og bærekraftig utvikling, der EU jobber hardt for å få gjennom et sterkt regelverk for å unngå nettopp et «race to the bottom». Det er vanskelig å se for seg hvordan de skal få med seg USA på å ha et større fokus på bærekraftig utvikling, ettersom særlig det republikanske partiet, som har flertallet i senatet, har vist stor motstand til strengere miljølover.

Partene fortsetter nå forhandlingene i New York fra 25-29 april. Etter dette vil den 14. runden foregå i Brussel i juli.

De demokratiske presidentkandidatene har ikke vært veldig positive til TTIP forhandlingene. Her fra en TV-debatt. Foto: ABC/Ida Mae Astute (CC)
De demokratiske presidentkandidatene har ikke vært veldig positive til TTIP forhandlingene. Her fra en TV-debatt. Foto: ABC/Ida Mae Astute (CC)

Valg og kongressen i USA kan sinke forhandlingene

Barack Obama har vært en sterk pådriver for TTIP i mange år. Mange mener nå han vil gjøre alt han kan for å få gjennom avtalen før han trer av i slutten av året. Kandidatene som ligger best an til å overta har ikke vært like positive. Hillary Clinton har vist liten interesse, mens Bernie Sanders og Donald Trump har vist sterk skepsis til denne avtalen.

Selv om Obama-administrasjonen jobber hardt for å få gjennom avtalen, er det lite som tyder på at den blir fullført i løpet av året. Dette har også blitt uttalt fra offisielle kilder i USA, men ble senere nyansert.

Kongressens behandling av TPP er også bekymringsfullt for Obama. Slik det ser ut nå vil han ikke kunne få flertall for avtalen han, og tolv andre land, undertegnet i februar. Før avtalen trer i kraft må den godkjennes i de enkelte lands parlament. Dersom dette ikke blir vedtatt kan det bidra til å stanse TTIP forhandlingene. Ikke bare valg i USA, men også kommende valg i Europa, bidrar også til å gjøre TTIP forhandlingene vanskeligere.

Lavinntektsland holdes utenfor forhandlingene

De fleste lavinntektsland står utenfor disse avtalene. Arenaen der disse landene også har en stemme er gjennom WTO. Dette er en organisasjon som nærmest har stått stille i 15 år. Pessimismen er stor, og land som USA ønsker å stanse hele den fortsatt pågående Doha-runden.

Dersom dette skjer vil avtaler som TTIP og TTP bli den nye normalen. I beste fall vil lavinntektsland kunne henge seg på, men som tidligere nevnt handler dette i stor grad om en størst mulig liberalisering og nærmest et «race to the bottom». Statene vil kunne miste makt over sin egen industri, og også over egne lover.

Fortsatt står Afrika sør for Sahara for mindre enn 2 % av verdens handel, de har et årlig behov for 93 milliarder US dollar i infrastruktur det neste tiåret, og fortsatt forsvinner 40 milliarder dollar skattepenger ut av utviklingsland gjennom skatteparadiser hvert år. Vestlige land med USA i spissen har skiftet fokuset vekk fra multilaterale avtaler, og over på plurilaterale og regionale avtaler.

Dette er et skifte som bidrar til en mindre rettferdig verdenshandel, og dermed vil kunne føre til større forskjeller