MISSION IMPACT: Hvordan får vi Google til å betale skatt?

Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt – 12.4.2019

Changemaker arrangerte paneldebatt om hvordan vi skal stanse skatteflukt fra multinasjonale teknologi-selskaper. F.v. Fanny Løvholm (Changemaker), Janne Stene (MDG), Heidi Nordby Lunde (H), Ingrid Hjertaker (Tax Justice Norge) og Frida Kvamme, forskningsassistent i NUPI.

I fjor skattet Google kun 1 promille av profitten sin, og det fikk ingen konsekvenser. Forrige uke samlet vi en gjeng med eksperter for å høre hva de mente kunne stanse skatteflukten.

Etter at serien Mission Impact ble lansert har flere blitt bevisst på problematikken rundt skatteparadiser og kapitalflukt. I den sammenheng arrangerte Changemaker en debatt om digital-skatt forrige uke, der vi ville finne svar på hva ekspertene mener vi kan gjøre for at stanse skatteflukt fra tech-gigiantene. Panelet besto av Janne Stene (MDG), Heidi Nordby Lunde (H), Ingrid Hjertaker (Tax Justice Norge) og Fanny Løvholm (Changemaker). Ordstyrer var Frida Kvamme, forskningsassistent i NUPI, tidligere studentpraktikant i OECD, og tidligere Changemaker.

Samtlige i panelet var enige om at kapitalflukt er en utfordring, og at de store digitale selskapene også skal betale sin rettmessige andel til fellesskapet. Men det var store uenigheter i hvordan vi skulle få til dette.

Har du ikke sett Mission Impact enda? Se alle episodene nederst i saken.

Hva er kapitalflukt?

Kapitalflukt ofte handler om at selskaper flytter overskudd fra et land til et annet, gjerne et skatteparadis, for å unngå å betale skatt. Mye av denne aktiviteten er lovlig, men mye skjer også i lovverkets gråsoner. Grunnen til at selskaper gjør dette er at selskapene skatter på det overskuddet de oppnår i et land. Skatteparadiser er stater som har veldig lav selskapsskatt, og som tilbyr høy grad av hemmelighold. Mange selskaper ønsker å plassere så mye av overskuddet sitt i skatteparadiser for å skatte så lite som mulig, noe som er mulig ved blant annet å benytte seg av kompliserte selskapsstrukturer.

Nylig har det vært rettet mye fokus på at de store digitale selskapene gjør dette i en betydelig skala. Den skatten Google betaler i Norge tilsvarer at en gjennomsnittlig privatperson hadde betalt 500 kr i skatt i året. Det er åpenbart mye mindre enn det de skulle. Selskapsskatten i Norge er på 23%, men alle teknologiselskapene er langt i fra å betale slike summer.

MDG fremmet i 2018 et representantforslag om at Norge skulle se på ulike muligheter for nasjonale tiltak på digital-skatt. Dette ble stemt ned av Stortinget. Heidi Nordby Lunde fra Høyre forklarte dette med at utfordringen heller må løses internasjonalt. Hun anerkjenner at det tar tid, men at Høyre, sammen med flere andre partier på Stortinget er bekymret for at nasjonale tiltak kan skremme bort næringsliv, samt at næringslivet vil bli vant til en midlertidig nasjonal løsning, som kan forstyrre den internasjonale prosessen. Derfor mener majoriteten av norske politikere at dette er et problem som Norge må vente på resten av verdenssamfunnet før vi gjør noe med. På samme tid har man innført andre tiltak som skal forhindre kapitalflukt.

Hva skal vi skattlegge?

Det videre punktet som ble diskutert var et nasjonalt tiltak som er satt i gang i Storbritannia hvor man har innført en omsetningsskatt. Da skattelegger man ikke overskuddet, men hele omsetningen et selskap har i et land. Grensen for hvilke selskaper dette rammer er ganske høy, så det er bare de største selskapene som rammes av dette. Det er vanskeligere for selskaper å tulle med omsetningen enn med overskuddet, og dermed fungerer dette som en kompensasjon for de tapte skatteinntektene. Dette er et tiltak som MDG ikke har fremmet konkret, men som de ser som en mulig løsning også i Norge. Høyre er derimot skeptiske til dette, av mange av de samme årsakene som alle nasjonale tiltak.

Avsluttningsvis ble de internasjonale prosessene diskutert. Hva skjer på temaet internasjonalt, og hvor en internasjonal avtale eventuelt burde fremforhandles. I dag skjer det meste av internasjonalt samarbeid på skatt innenfor OECD. Changemaker var i denne diskusjonen tydelige på at arbeidet i større grad må skje i FN, da OECD “kan kalles en rikmannsklubb”, og at FN i større grad ville inkludert utviklingsland i prosessen. Dette er også noe Tax Justice stilte seg bak, men politikerne var skeptiske til. Det var likevel noe enighet i panelet om at den prosessen som skjer i OECD har ført til, og kan fortsette å føre til noe godt, men at det er sentralt at også utviklingsland får en plass ved forhandlingsbordet.

Etter noen spørsmål fra salen var tiden ute, og publikum var litt klokere enn når de kom. Vi klarte ikke komme til en felles enighet om hvordan problemet skal løses på en time, men en ting er sikkert: Alle var enige i at dette er et problem som vi må ta seriøst, og et problem som rammer utviklingsland hardest.

Har du ikke sett Mission Impact enda? Se alle episodene under her:

.

.

.

.

.