​Norge har ansvar for klimakrisen som rammer andre

Changemaker Norge – 22.9.2019

TØRKE: Ekstremvær og tørke fører millioner av mennesker på flukt. Her fra tørkerammede Somalia i 2018. Foto: Håvard Bjelland, Kirkens Nødhjelp.

Når millioner av mennesker flykter på grunn av klimaendringene, har Norge en del av skylden. Vi må ta vår del av ansvaret og levere høyere klimaambisjoner.

FNs generalsekretær, António Guterres, har erklært klimakrise og inviterte til ekstraordinært klimatoppmøte i New York. Her har han en klar beskjed til alle land: Møt opp med høyere ambisjoner og planer for hvordan man skal kutte utslipp innen 2030, eller ikke kom i det hele tatt.

Guterres krever det samme som oss, at politikerne våkner fra sin klimapassivitet og lover handling. Vi krever at norske politikere tar ansvar for den krisen Norge har bidratt til å skape, spesielt når den rammer hardest de som har minst ansvar for klimautslippene.

Vi har ansvar for de klimafordrevne

For mens Norge og Vesten har tjent seg rike på å skape klimaendringene, er det utviklingslandene som tar de største konsekvensene. På Bahamas mistet 70 000 mennesker hjemmene sine i orkanen Dorian, og nye tall fra Flyktninghjelpen anslår at hele 7 millioner mennesker ble internt fordrevet på grunn av naturkatastrofer bare mellom januar og juni i år. Disse tallene tar ikke engang med seg alle menneskene som blir fordrevet på grunn av de sakte endringene som ekstrem tørke. I mange utviklingsland, der jordbruk er helt avgjørende for livsgrunnlaget deres, blir det stadig mer umulig å dyrke.

Slik lever mennesker med klimaendringene vi har skapt. Helt uten rett til beskyttelse i det internasjonale samfunnet.

Ikke nok til klimatilpasning

De klimaendringene som allerede er her kan vi ikke stanse. Vi kan bidra med klimafinansiering for å hjelpe utviklingsland takle klimaendringene her og nå, noe utviklingsministeren nå lover i det nye statsbudsjettet som kommer neste uke. Men summen regjeringen lover er minimal i forhold til kostnadene knyttet til klimatilpasning. Det internasjonale målet er 100 milliarder dollar. Norge lover 7 milliarder kroner til alt arbeidet for hav, klima og miljø. I tillegg er det en skjev balanse mellom midlene som loves til klimakutt og det som loves til klimatilpasning. Av 7 milliarder går kun 500 millioner til klimatilpasning.

Et land som rammes av ekstreme orkaner og tørke trenger ikke bare penger til å bygge solcellepaneler.

Minst 53 % klimakutt

De store kuttene som må til for å forhindre at klimaendringene forverres, må komme fra de industrialiserte landene. Ifølge en rapport fra Stockholm Environment Institute må Norge kutte minst 53 % av våre utslipp innen 2030, i forhold til hvor mye vi har sluppet ut. Det burde ikke være et problem når vi ser på de skadene vi påfører andre ved å ikke gjøre noe. Vi forventer derfor at Erna Solberg ikke bare leverer høyere ambisjoner for kutt, men og at hun tar med seg en konkret plan for hvordan vi skal nå dem.

Klimapassivitet er en tilstand som rammer feige politikere, som ikke tør å ta det ansvaret vi faktisk har. I New York kan regjeringen vise at de ikke er klimapassive, men vil ta handling for klimarettferdighet.


Krev at norske politikere tar ansvar. Signer oppropet vårt eller les mer om Klimapassivitet her.

Skriv under på oppropet

Underskrifter så langt

1669

Mål:
2000

Personopplysninger du gir brukes bare i dette oppropet, med mindre andre tillatelser er gitt, og slettes seinest 6 mnd. etter kampanjens slutt.