Nyt Afrika - ikke snyt småbøndene

Redaksjonen – 1.10.2012

Vekst i landbrukssektoren er fire ganger mer effektivt for fattigdomsreduksjon enn vekst i andre sektorer, skriv leiar i Changemaker, Ingrid Aas Borge i lag med Fellesrådet for Afrika og Framtiden i Våre Hender

Teksta er eit svar på kritikk frå Spire, og er skrive på vegne avNyt Afrika-alliansen. Innlegget var på trykk i Klassekampen i dag, 19.september.

Ikke snyt afrikanske bønder

“Kan Afrika bli verdens matfat” het Nyt Afrika-alliansens seminar 12. september. Samme dag skrev Spire i Klassekampen at spørsmålet ikke bør være om Afrika kan, men om Afrika bør bli verdens matfat.Spire mener det er få eksempel på at eksportretta jordbruk gagner småbønder i utviklingsland, og at det er storbønder og eliter som vil tjene på eksportretta landbruk.

Dette er viktige spørsmål, og vi er nok ikke så veldig uenige. I dag er det ikke matmangel i verden, vi produserer mat nok til 12 milliarder mennesker. FNs landbruksorganisasjon, FAO, sier problemet er fordelinga og at folk er for fattige til å kjøpe mat. Nyt Afrika er enige med FN om at eksport av landbruksvarer kan være et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom, og at fattige land må få muligheten til å kunne velge denne strategien om de selv ønsker det.Vekst i landbrukssektoren er nemlig fire ganger mer effektivt for fattigdomsredusering enn vekst i andre sektorer, ifølge UNDPs «Africa Human Development Report 2012». I hvilken grad veksten kommer fattige til gode er selvfølgelig ikke uavhengig av hvordan landbruket er organisert i hvert enkelt land. Spørsmålet blir da om vi skal forsøke å bidra til å løse disse problemene, eller om vi skal bruke dette som argument mot fattige bønder i Botswana og Kenya som sier at de ønsker å eksportere til rike land.

Fattige land må få muligheten til å kunne velge denne strategien om de selv ønsker det.

Dr. Stephen Mbithi fra de kenyanske organisasjonene Grown Under the Sun og FPEAK (som organiserer 160 000 småbønder) er klar på at det ikke bare er agrobusiness og korrupte ledere som ønsker tilgang til markeder for afrikanske landbruksprodukter. Han fortalte på Nyt Afrikas seminar at 70 % av eksporten av frukt og grønt fra Kenya er fra småskalabønder, og at kenyanske bønder har potensial til å mangedoble produksjonen. Vi vil selvsagt ikke at afrikanske land forblir råvareeksportører til evig tid, men løsningen er ikke å hindre afrikanske bønder adgang til rike lands markeder. Landbrukseksport kan være et viktig bidrag i en prosess der man bygger opp en nasjonal produksjonssektor.

Spire opprettholder myten om at kortreist mat alltid er mest gunstig for klimaet. Dette stemmer ikke. Transportutslipp er ofte små sammenligna med produksjonsutslippene. Norske drivhustomater har forårsaket tre ganger så store utslipp som importerte tomater fra Afrika, transportutslipp medregna. Spire skrev også at vi ikke nevner behovet for bondekooperativer, men det gjør vi. I infoheftet vårt nevnes dette samt behovet for å støtte småbønder, kvinner, uavhengig sivilsamfunn og ei kritisk presse, for å sikre at handelen bidrar til fattigdomsreduksjon.Ett av hovedargumentene til Nyt Afrika er at Norge må legge om til et mer bærekraftig landbruk som ikke skader fattige land. Ingenting i Spires innlegg står i motsetning til dette. Og som leder i Spires handelsutvalg skriver på Spirebloggen: “bedre adgang for utviklingsland til verdensmarkedet er nødvendig for framgang”. Derfor håper vi at Spire også vil være med og kjempe mot at afrikanske bønder blir nekta tilgang til europeiske markeder pga. toll og rike lands produksjonsdrivende landbrukssubsidier. Slik unngår vi å snyte Afrika for sårt trengte eksportinntekter og en mulighet for utvikling.