Parisavtalen har en regelbok!

Embla Regine Mathisen – 17.12.2018

Changemakers Mari Hasle Einang og Morten Flisnes aksjonerer for klimarettferdighet i Katowice. Foto: Sofie Nordvik

Et døgn på overtid ble FNs klimaforhandlinger i Polen avsluttet og landene hadde klart å bli enige om en regelbok for Parisavtalen.

Underveis i forhandlingene opplevde vi derimot ikke den politiske viljen til å øke ambisjoner og møte forespørsler fra utviklingsland som vi hadde håpet på. Framgangen gikk sakte på flere tema, inkludert tap og skade, som har vært et fokus for Changemaker og en hovedprioritet for utviklingsland på årets forhandlinger.

Årets klimaforhandlinger i Polen hadde som oppgave å vedta en regelbok for Parisavtalen. For å nå målene som ble satt i Paris for tre år siden må regelboka gjøre det mulig å gjennomføre Parisavtalen i praksis. Regelboka burde legge føringer for økte utslippskutt, inkludere retningslinjer som sikrer klimafinansiering i lys av klimarettferdighet, samt gjennomføring av tilpasningstiltak og inkludering av tap og skade. Uten en slik regelbok, vil det være vanskelig å nå 1.5 gradersmålet man bestemte i 2015, og som IPCC sin spesialrapport (https://www.ipcc.ch/sr15/) understreker viktigheten av.

Forhandlingene i Polen bar preg av uenighet på flere punkter, og spesielt var det vanskelig å bygge bro mellom utviklingsland og utviklede land. Utviklingsland har bidratt minst til klimaendringene, men opplever de hardeste konsekvensene. Klimarettferdighet innebærer derfor at rike land tar sitt historiske ansvar. Regelboka som ble vedtatt sier at alle land skal rapportere sine utslippskutt. Dette reflekterer prinsippet om et felles, men differensiert ansvar, som er etablert i Parisavtalen. På en annen side mangler det krav om økte ambisjoner om utslippskutt, noe som ikke reflekterer IPCC sin spesialrapport om konsekvensene av en global oppvarming på 1.5 grader. Klimafinansiering er også viktig for klimarettferdighet, og regelboka gir signal om at mer penger kreves. Derimot tillater reglene at land kan telle lån og eksportkreditter som klimafinansiering. Dette dekker ikke eksisterende behov og anerkjenner heller ikke rike lands historiske ansvar. Utviklingsland som blir hardest påvirket av klimaendringene skal ikke også bli utsatt for risikoen av å havne i en gjeldsbyrde gjennom å motta klimafinansiering som lån. I tillegg er mange skuffet over at IPCC sin spesialrapport kun fikk en svak henvisning og at regelboka ikke inkluderer referanser til menneskerettigheter.

Felles demonstrasjon for klimarettferdighet under COP24.

Mange utviklingsland opplever allerede store tap og skader som en konsekvens av klimaendringene. I Parisavtalen er tap og skade nedfelt i artikkel 8, men har ikke sitt eget spor på forhandlingene som de andre artiklene. Under forhandlingene i Polen var det tydelig at rike land ikke ønsket å møte utviklingslands forespørsler om å inkludere tap og skade i regelboka. Resultatet ble en regelbok med noen henvisninger til tap og skade, blant annet i den globale gjennomgangen som skal gjennomføres for første gang i 2023. Dette betyr at det vil være mulig å ta opp tap og skade når man skal evaluere fremgangen i arbeidet med Parisavtalen og dens langsiktige mål. Regelboka legger derimot ingen føringer for finansiering til tap og skade. Dette gjenspeiler ikke dagens situasjon, hvor utviklingsland allerede trenger finansiering for å takle konsekvenser som rike land har historisk ansvar for.

Parisavtalen fikk til slutt en regelbok. Selv om regelboka ikke er tydelig nok på ambisjoner og tiltak, er den et rammeverk som gjør at land kan gjennomføre Parisavtalen i praksis. Nå er det viktig at Norge og andre rike land tar sitt historiske ansvar! Det arbeidet som ble gjort i Polen må fortsettes hjemme. Vi må øke ambisjoner for utslippskutt og bidra mer til klimafinansiering. Changemaker krever klimarettferdighet!

Representanter fra Changemaker og andre norske sivilsamfunnsorganisasjoner som alle fulgte forhandlingene tett i Polen. Foto: Sofie Nordvik