30.september dro vi på høring i utenriks- og forsvarkomiteen om eksportkontrollmeldingen for 2023. I forkant sendte vi inne et skriftlig innspill:
Changemaker viser til Meld. St. 25 (2023-2024) og takker for muligheten til å komme med innspill.
Norge som stat står støtt i sin identitet som fredsnasjon. Likevel ser vi en stadig drastisk økning i eksport av forsvarsmateriell. Dette skjer samtidig som at vi ikke har kontroll på hvor alle disse varene ender opp eller vet hva de blir brukt til. I noen tilfeller eksporterer vi også del-komponenter vel vitende om at materialet eksporteres videre og blir brukt til å bryte folkeretten.
Norges største kunde i 2023 var USA. Selv om vi ser det som positivt at eksporten til den autoritære staten Qatar ikke har økt, er vi skeptisk til den drastiske økningen til USA. Dette på grunn av deres samarbeidspartnere, og da særlig deres forhold til Israel. Det er dokumentert at norske våpendeler har endt opp i Israel tidligere via videresalg fra USA, herunder F-35 flyene som inneholder komponenter produsert av Kongsberg Gruppen. Changemaker anser det derfor som en overhengende fare for at den økende eksporten ytterligere kan medvirke til den stadig eskalerende konflikten mellom Israel og Palestina.
I en urolig og konfliktfylt tid er det både viktig og mulig å opprettholde en solid allianse med NATO-land og sikre materiell til eget forsvar. Det må derimot være både en regel om og praksis for at disse landene må ilegges sluttbrukererklæringer. Tidligere i år advarte FNs høykommissær for menneskerettigheter land om å selge komponenter til Israel via tredjeland fordi det kan gjøre dem medskyldige i krigsforbrytelser. Norge har videre et ansvar for å ikke være medskyldig i alvorlige brudd på internasjonal menneskerettighetslovgivning og internasjonal humanitærrett. Vi anser mangel på sluttbrukererklæringer mellom Norge og andre allierte NATO-land som manglende kontroll på og forsikring om at vi ikke gjør oss medskyldige i krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. For å bevare intensjonen i Stortingets vedtak fra 1959 og forhindre at vi blir medskyldig til brudd på humanitærretten, anmoder vi komiteen om å be regjeringen om å revidere Utenriksdepartementets retningslinjer, og innføre sluttbrukererklæringer på salg av alt forsvarsmateriell, inkludert salg til NATO-land.
Selvstendig og ikke selvstendig funksjon
I utenriksdepartementets retningslinjer, punkt 4 og 6, skilles det mellom varer med en selvstendig funksjon, og varer som ikke har en selvstendig funksjon -såkalte delleveranser. Dette skillet avgjør hvorvidt det er krav om sluttbrukerklæring eller ei. Det defineres derimot ikke hva som klassifiseres som en selvstendig funksjon. Vi anmoder derfor at komiteen forespør en tydeligere redegjørelse for dette og bakgrunnen for avgjørelsene rundt hva som inngår i disse begrepene. Vi må kunne legge til grunn definisjonen av en vare med selvstendig funksjon, for å i det hele tatt ha muligheten til å anse utenriksdepartementet sin vurdering av utstedelse av lisens som legitim. Når vi ikke vet om komponenten har en selvstendig funksjon eller ikke, vet vi heller ikke om det skal vurderes ut fra endelig mottakerland eller ei. Det må være åpenhet i disse vurderingene, og vi stiller spørsmål ved om utenriksdepartementet selv har klare definisjoner på dette. Videre vil vi òg argumentere for at et slikt skille er kunstig da ethvert system eller del vil påvirke landets militære kapasitet.
Stans eksport av krigsmateriell til Qatar
Meld. St. 25 (2023-2024) viser også at Norge eksporterte A- og B-materiell til en verdi av 1 207 813 000 kr til Qatar i 2023, hvorav mesteparten falt under vareliste ML4: “Bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosiver og dessuten tilhørende komponenter”. Selv om dette er en nedgang fra 2022, mener Changemaker at det er uforsvarlig at Norge bidrar til å øke Qatar sin militære kapasitet. Troverdige aktører som Amnesty International og Human Rights Watch har avdekket en rekke brudd på menneskerettighetene i nyere tid. At vi tillater eksport av forsvarsmateriell til dette autoritære regimet, er i våre øyne i strid med intensjonen av Stortingets vedtak av 1959 og presisering av 1997. Det er ikke subjektivt hvorvidt menneskerettighetene i Qatar brytes, og vi stiller oss kritiske til hvordan denne eksporten kan forsvares.
Det er på høy tid at norske myndigheter tar ansvar og innfører strengere regler for eksportkontroll. Changemaker anmoder komiteen om å be regjeringen om å sikre at norske våpen kun brukes til deres tiltenkte formål og ikke bidrar til brudd på internasjonal lov og menneskelig lidelse. Dette er deres plikt, og det er langt på overtid at den tas på alvor.
Changemaker anmoder derfor komiteen om å be regjeringen om å:
Innføre sluttbrukererklæringer ved salg av alt forsvarsmateriell, inkludert salg til NATO-land.
Sørge for strengere etterkontroll av alt forsvarsmateriell som eksporteres, ved å innføre tiltak som merking av delene som eksporteres og stikkprøvekontroller.
Innføre strengere krav for samarbeidsavtaler knyttet til våpeneksport for å hindre at komponenter produsert av norske selskaper blir anvendt i våpen i land vi selv ikke ønsker å eksportere våpen til. Herunder tydelig definere hva en vare med en selvstendig funksjon er, samt kreve dokumentasjon for sluttbruk av endelig produkt også i samarbeidsavtaler med dellevaranser som inngår i UDs retningslinjer punkt 6.
Trekke tilbake lisenser for eksport av krigsmateriell til Qatar, samt stanse fremtidig eksport.