Råtne lån skal ikke ødelegge for helse og utdanning

Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt – 9.9.2015

Mandag overleverte Changemaker, SLUG og Kirkens Nødhjelp over 1000 underskrifter for en ny gjeldsslettemekanisme til Utenriksdepartementet. Men hva dreier det seg egentlig om?

v Ida Tengesdal, Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt

I strålende solskinn ble 1000 JA til en rettferdig løsning av gjeldskriser levert til Utenriksdepartementet. Changemaker, sammen med SLUG og Kirkens Nødhjelp, overleverte underskriftene til UDs nye statssekretær Tone Skogen. Underskriftene utgjør en sterk oppfordring om at Norge må si JA når generalforsamlingen i FN 10. september stemmer over grunnlaget for FNs videre arbeid med hvordan vi kan håndtere gjeldskriser på en rettferdig måte. Men hva innebærer egentlig en slik mekanisme, og hva dreier en rettferdig løsning av gjeldskriser seg om?

Gjeldskriser ikke nytt

At land havner i gjeldskrise, er ikke noe nytt. Det skjer når et land ikke er i stand til å betjene alle lånene det har stående i utlandet. Dette har skjedd gjentatte ganger, og i dag er så mange som en tredjedel av verdens land i fare for å havne i gjeldskrise. Konsekvensene er ofte at budsjettene for helse og utdanning blir offer for store kutt, og de fattigste innbyggerne blir rammet aller hardest. I dag har ikke verden noen uavhengig mekanisme som kan hjelpe land ut av en alvorlig gjeldskrise på en rettferdig måte.

Verden trenger en slik mekanisme. Arbeidet med rammeverket har pågått i mange år, men skjøt fart da FNs generalforsamling, i september 2014, vedtok en resolusjon om å begynne å utarbeide retningslinjer for å håndtere gjeldskriser. Det har resultert i ni prinsipper for hvordan en gjeldsslettemekanisme kan fungere uavhengig og rettferdig. Disse prinsippene er det som stemmes over 10. September.

Rettferdig løsning

En gjeldsslettemekanisme vil gi et kriserammet land muligheten til en rettferdig løsning. Mekanismen vil se på all gjelden det aktuelle landet har, og vurdere om dette er gjeld som bør tilbakebetales eller slettes. Dersom gjelden for eksempel stammer fra en tid der autoritære regimer styrte landet, og tok opp en masse lån som landet fremdeles sliter med å betjene, vil gjelden bli sett på som illegitim og ugyldig, og ikke måtte betales tilbake.

Norge stemte avholdende - ny sjanse

At land får en rettferdig sletting av gjeld vil være avgjørende for å sikre en løsning på krisa, og hindre at det rammer befolkningen på en urettferdig måte. Derfor er arbeidet med en gjeldsslettemekanisme veldig viktig, spesielt for verdens fattigste. Norge har i mange år gått vært en pådriver i internasjonal gjeldpolitikk, men da temaet var opp i FN i 2014, stemte Norge, sammen med en rekke andre vestlige land, avholdende.

10. september har vi sjansen på ny. Prinsippene som kan danne grunnlag for en rettferdig gjeldsslettemekanisme skal stemmes over i FNs generalforsamling, og Norge har muligheten til å komme ned fra gjerdet og være et foregangsland innenfor internasjonal gjeldspolitikk. Et JA, vil bety nei til fremtidige gjeldskriser!

Vi sier 1000 JA!

Si ifra til FN-delegasjonen

Her er forslag til tweets, trykk på linkene for å twitre!

1/3 av verden har for mye gjeld, stem JA og unngå en smell! @Utenriksdept @geiropedersen

Slutt å tease, stem JA i FN og Nei til gjeldskrise. @Utenriksdept @ToneSkogen @borgebrende

1/3 av verdens land står i fare, stem JA og unngå en mare @ToneSkogen @borgebrende